Hagen-familieterapi Jeg ønsker å dele tips og erfaringer innen parforhold, kjærlighet, barn og familie. Økt kunnskap kan gi økt lykke i par- og familie relasjoner.

Det kan av og til være utfordrende og vanskelig å kjenne på følelser. Det kan av og til være enda vanskeligere å snakke om følelsene vi kjenner på til partneren vår. Eller møte barna våre i følelsene de kjenner på.

Følelsene våre er et grunnleggende signalsystem, som lynraskt kan informere oss om hva som skjer og hvordan vi skal håndtere situasjonen vi befinner oss i. Disse signalene forteller oss når vi er lei oss, glade, trygge, tilfredse eller en følelse av å ikke strekke til. Følelsene gir oss informasjon om menneskene rundt oss, om de trives i vårt selskap, eller om vi har behandlet dem dårlig.

Den viktigste funksjonen følelsene våre har, er å fortelle hva vi har behov for. Det betyr at følelsene våre forteller oss hvordan vi har det nå, og samtidig sier noe om behovene vi har for å trives og utvikle oss. Det er viktig å akseptere følelsene våre, lytte til den og prøve å forstå dem. Det er viktig å kjenne våre egne følelser, men også følelsene til partner og barn.

Jeg kan skrive om følelser, men det er du som må oppleve dem.

 

Kjærlighet.

Kjærlighet er en følelse som kan beskrives med hengivenhet, nærhet og ømhet. Ofte har vi en opplevelse av tilhørighet og tilknytning når vi føler kjærlighet. Det gjør at vi kan kjenne empati og medfølelse med andre mennesker. Det gjør at vi bryr oss. Kjærlighet kan være rettet mot mennesker, som partner, barn, foreldre, besteforeldre og andre mennesker vi har en relasjon til. Den kjærligheten vi kjenner på, til de ulike menneskene, vil være forskjellig. Kjærlighet kan ofte oppleves som en litt svulstig følelse, gjerne med en varm fornemmelse som brer seg utover brystet. Denne følelsen fyller kroppen og sinnet vårt. Noen vil mene at kjærlighet er irrasjonell og vanskelig å definere.

 

Glede.

Glede oppleves som en positiv følelse, som vi gjerne vil dele med andre. Glede kan oppleves som en følelse av at det bobler på innsiden, økt energi og varme. Når vi kjenner på glede, kan psykisk og fysisk stress virke fraværende. Tankene og fokuset vi har kan oppleves mer positivt. Glede vil motivere til å gjøre mer av det som gir oss denne følelsen. Denne følelsen kan styrke bånd og relasjoner mellom mennesker. Hvordan vi opplever glede er veldig individuelt.

 

Interesse.

Denne følelsen gjør oss nysgjerrige og engasjerte. Allerede som barn er denne følelsen av stor betydning for å lære oss å utforske verden rundt oss. Denne følelsen hjelper oss til å være oppmerksomme på en hendelse, et objekt eller en prosess. Interesse vil altså hjelpe oss når vi skal samle tankene våre rundt en bestemt oppgave. Interesse gjør at vi ønsker å lære, og gir økt kunnskap. Dette er viktig for å kunne utvikle og tilpasse oss. Det kan være skadelig dersom vi blir møtt med avvisning eller manglende bekreftelse. 

 

Redsel.

Denne følelsen kan komme når du er i en situasjon som du opplever som farlig for deg selv eller andre. Dette er en sterk følelse. Denne følelsen kan oppleves som rask pust, hjertebank, tørrhet i munnen og kalde føtter og hender. Det kan oppleves som alt mellom mild uro til lammende frykt.

Behovet vi har er kan være beskyttelse, sikkerhet og trygghet.

 

Sinne.

Denne følelsen kan komme når du opplever at noe truende mot det som er viktig. Det kan være noen som tråkker over grensene dine, det kan være noe som hindrer deg i å oppnå noe eller det kan være i situasjoner der verdier og behov står på spill. Sinne vil gi deg styrke og kraft til å kunne stå opp og beskytte deg selv eller andre.

Behovet vi har er å kunne beskytte oss, og sette grenser.

 

Trist.

Denne følelsen kan komme når du opplever tap av relasjoner, for eksempel ved samlivsbrudd, dødsfall av kjente og kjære eller dyr vi er glade i. Følelsen kan også komme når du mister betydningsfulle verdier, håp drømmer eller muligheter. Tristhetsfølelsen kan oppleves som klump i halsen, tomrom i magen og kanskje et behov for å gråte. Følelsen kan oppleves alt fra melankoli til fortvilelse. Jeg har tidligere skrevet om sorgen vi kjenner på når vi mister våre kjære HER.

Behovet vi ofte har når vi er triste er støtte og trøst.

 

Skyld.

Skyld er en ubehagelig følelse, som vi helst ønsker å unngå. Når vi har skuffet eller såret noen, gjort et overtramp eller brutt en regel vil vi kjenne på skyldfølelse. Jeg tror de fleste foreldre har kjent på denne følelsen i forbindelse med barneoppdragelse. De fleste har nok også kjent denne følelsen i parforhold også. Skyld kan også oppleves over egne følelser. For eksempel er det mange som kjenner på skyld etter å ha vært sint. 

Vi får dårlig samvittighet, og vi har et behov for å ta ansvaret for situasjonen, og reparere. 

 

Sjalusi.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom vi tenker at det er et uttrykk for kjærligheten vi føler for hverandre.

Vi har et behov for bekreftelse på at den vi er glad i føler det samme for oss. Det kan være søsken som kjenner på sjalusi. Jeg har tidligere skrevet om søskensjalusi, som du kan lese HER. Eller det kan være at du kjenner på en utrygghet i parforholdet, og har et behov for at partneren bekrefter at du er elsket.

 

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig. For eksempel når partneren sier noe som egentlig sårer deg, men du reagerer med sinne. Noen ganger kan det være vanskelig å være helt sikker på hva slags følelse der er vi kjenner. For eksempel i en diskusjon kan det være flere følelser som kommer. Noen ganger kan det være vanskelig å fortelle om følelsene vi kjenner på. For eksempel kan det være utfordrende å fortelle partneren sin at du kjenner på sjalusi. Noen ganger kan det være vanskelig å møte andre i deres følelser. For eksempel være rolig og tålmodig når barnet legger seg ned i gangen, og verden går i grus fordi de blå vottene er våte. 

 

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig.

 

 

Hilsen Stine <3 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

 

Vi voksne tenker fort konsekvenser og grensesetting når det gjelder barn. Det er ofte det vi snakker om når det gjelder barneoppdragelse. Hvorfor er det sånn egentlig?

Jeg og storebror satt å så på en film om en diger gorilla som vokser opp i en familie, og blir venn med sønnen i denne familien. Der sier de: «Ape ser, ape gjør». Dette er ganske beskrivende for barn også. Barn ser, barn gjør. Barn ser og imiterer oss voksne. Så kanskje vi må begynne med å oppdra oss selv?

Når det oppstår en situasjon, så ønsker vi voksne å få kontroll på denne situasjonen. For eksempel når vi skal spise middag hos besteforeldre, og hele storfamilien er samlet. Det er et barn der som ikke vil sitte ved bordet, og vil hvert fall ikke spise. Det vil påvirke alle som sitter rundt bordet, og som er klare til å begynne på middagen. Kanskje er det flere barn der, som da blir påvirket av både barnet som ikke vil sette seg til bordet, men også stemningen som begynner å bygge seg opp. Kjenner du deg igjen?

Vi kjenner på stresset, og kanskje vi får noen blikk fra andre voksne. Det er ofte i sånne situasjoner at vi voksne tyr til kjefting, trusler og beordring.

Blir det for mye kjeft og straff, vil vi oppnå at barnet skammer seg. Barnet vil kjenne på skam både for at det ikke mester situasjonen, og for å få kjeft. Hvordan ville vi opplevd å få kjeft, når vi gjorde en feil på jobb? Eller av partneren når vi misforstår noe i en dialog? Av og til så kan vi snakke til barn på en måte som vi ikke ville gjort til voksne. Det gjelder partner også, noen ganger.

Barn gjør så godt de kan, og det er i slike situasjoner at vi voksne må beholde hodet kaldt. Ifølge Hedvig Montgomery ønsker barn å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Barn gjør så godt de kan for å få dette til. Barn er små mennesker, som ikke har den livserfaringen som vi voksne har. Det betyr at vi må legge fra oss tanken om det handler om oss. For det gjør ikke det. Barn vet, ofte, hvordan vi voksne ønsker at de skal oppføre seg. Det handler om at de ikke klarer å få det til. Det handler om at barnet har det vanskelig, og trenger hjelp. 

 

Den voksne kan tvinge gjennom viljen sin. Dette er ganske vanlig, men det bør bare brukes ved akutte farer og kriser. Som når vi må beskytte barnet fra ulike situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem. Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. Dette er viktig og nødvendig for barn. Jeg har tidligere skrevet om konsekvenser og grenser for barn HER.

 

Hva hvis den voksne heller prøver å finne ut hva som oppleves problematisk for barnet? Være nysgjerrig på hva som skjer gjennom dialog med barnet. På denne måten vil det være samarbeid, respekt og likeverd mellom den voksne og barnet. Gjennom dialog er det mulig å lage avtaler, og løsninger. Jeg har tidligere skrevet om hvordan møte barns følelser på en god måte HER.

 

Hva er det viktigste for barnet akkurat nå? 

 

         «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer

         Kjærlighet, så kommer manerne av seg selv».

-Astrid Lindgren-

Hilsen Stine<3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

Økonomi er ofte fundamentet for en opplevelse av trygghet. Når denne bærebjelken ikke er lik i parforholdet, vil det gjøre noe med følelsen av trygghet i parforholdet. Det er ingen tvil om at økonomi påvirker dynamikken parforholdet, og kan være en kilde til konflikt.

Nå er januar her, og hverdagen er tilbake etter juleferien. Januar er en utfordrende måned for mange par. Ifølge Frode Thuen er det stor pågang hos samlivsterapeuten etter jul. Det er nok flere grunner til det. Eksempler kan være forventinger som ikke blir innfridd, og denne følelsen ble forsterket i juletiden. Det kan være at opplevelsen av ulikheter mellom partene ble forsterket i ferietiden, når hele familien var mye hjemme. Eller det kan være uenighet rundt økonomi. Økonomi er et tema som ofte går igjen, og som mange par syns er vanskelig og utfordrende.

Det kan være uenighet knyttet til hvor mye penger som skal brukes til ferier, sparing, vedlikehold, oppussing og vanlig forbruk. Det kan være ulikt syn på hva som er sløsing av penger. Det kan være uenighet når det gjelder tiden vi ønsker å bruke på jobb for å tjene pengene. For eksempel at den ene parten ønsker å jobbe mye for å tjene mye. Den andre parten vil jobbe og tjene mindre, og heller bruke tiden sin på parforholdet eller familien.

Det kan være par der inntekten er veldig forskjellig, at den ene parten tjener mer enn den andre. Det kan være dere har brukt mer penger enn dere kanskje burde i julen, og at det merkes økonomisk nå i januar. Eller, det kan være at den ene i parforholdet mener at den andre har brukt for mye penger i julen. Krangler om penger kan begynne før jul ved at det er opplevelse av urettferdighet. For eksempel dersom tanken er at dere kjøper julegaver til egen familie.  Den ene har større familie, og dermed flere å kjøpe julegaver til. Den andre kan da klage på overforbruk. Dette er en krangel som ofte vil følge etter inn i det nye året.

I 2020 var det mange som mistet jobbene sine gjennom permitteringer og oppsigelser. Dette kan oppleves ekstra utfordrende og belastende nå etter julen. Det kan være at de ekstra utgiftene knyttet til jul kommer som videre belastning inn i det nye året. Det kan også påvirke parforholdet dersom den parten som tjente mest nå tjener minst.

 

Det er mange ting å være uenig om når det kommer det penger.

 

Det dere kan gjøre selv. 

 

Snakke sammen.

Økonomi kan være med på å skape negative følelser og tanker hos begge parter. Det kan påvirke selvfølelsen, og skape irritasjon og tristhet. Det er veldig viktig å snakke om disse følelsene. Dette kan oppleves både vanskelig å fortelle, og høre, men det er viktig. Ikke hold tilbake fordi du er redd for reaksjonen til partneren din. Økonomi er et viktig tema å snakke om. Hva med å lage en økonomi date? På den måten kan dere kanskje snu et ubehagelig tema til noe positivt. Dersom dere lager en fin stund, så kan det gjøre det litt lettere å snakke om vanskelige ting.

 

Er det vår økonomi? Eller er det dine og mine penger? Skal begge bidra like mye, uansett inntekt? Eller skal det være felles kontoer til forskjellige utgifter?

 

Dette er viktige spørsmål som må snakkes om. Dersom dere ikke har snakket om den økonomiske fordelingen dere har nå, kan det jo være at dere begge ønsker en forandring. For veldig mange oppleves det utfordrende og vanskelig å snakke om penger. Det fører til at mange ikke er helt ærlige med partneren sin om hvordan de bruker penger. 

 

Vær ærlig om penger. 

Hvis dere krangler mye om penger, så kan det føles lettere å lyve, eller unnlate å fortelle partneren din om penger. Hvis du derimot velger å være ærlig så vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold. Det er viktig å snakke med partneren din når noe plager deg. Både om det er irritasjon over partnerens prioriteringer og forbruk, eller om det er din egen skyldfølelse når du har brukt mye penger. Begge deler er like viktige å være ærlige om.

 

Lag en plan sammen.

Det kan være lurt å sett opp et budsjett sammen. Lag et budsjett og en fordeling som passer for dere, og som dere begge kan leve med. Det er også er viktig er at dere begge holder dere til avtalen dere har laget. Hvis det dukker opp ting, så må dere snakke sammen før dere bruker penger utenom budsjettet. 

 

Er du nyforelsket når du leser dette. Det er kjempelurt å ta denne økonomi praten tidlig, så tidlig som mulig.

 

Lykke til ❤️

 

Hilsen Stine <3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

Takk for 2020 ❤️

Året 2020 er året ingen av oss, noen gang vil glemme. Året vi vil huske med restriksjoner, håndvask og antiback. Året da det var stengte barnehager og skoler, permitteringer og oppsigelser. 

Det er kanskje mange som har kjent på følelser de ikke har kjent like mye før. 

Det har nok vært mange som har bekymret seg for egen helse, men også helsen til kjente og kjære. Både den fysiske, men også den psykiske helsen. Mange har kanskje kjent på frykt for dette lille, men skumle viruset som har preget oss i 2020. Noen har kjent på bekymringer knyttet til økonomi etter permitteringer og oppsigelser. Noen har kjent på savn etter kjente og kjære som de ikke har sett på lenge. Det kan være familie eller venner som bor i andre land, eller det kan være mennesker i risikogrupper som isoleres i frykt for smitte. Noen har kjent på tristhet over å ikke kunne klemme. Noen har kjent på lengsel etter å kunne reise. 

 

Det har vært et spesielt år!

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan mitt år har vært, og dele litt bilder.

 

 

Dette året begynte jeg å jobbe etter svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon. Jeg begynte 1.mars, rett før Norge stengte. For min del var det fint å komme tilbake til arbeidsplassen og kollegaene, men samtidig trist å ikke skulle være sammen med lillebror hele tiden. Jeg tror nok at mange foreldre kan kjenne seg igjen i dette. Kanskje spesielt mødre?

 

 

 

 

 

 

Storebror fylte 4 år i mai.

 

 Lillebror ble 1 år i juli. Storebror lagde og pyntet kake alene (nesten).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I sommerferien var vi på telttur på Tromlingene. Veldig fin plass 🙂 

 

Vi var også en uke hos familie i Nord-Norge. Vi fikk også vært en dag i vakre Tromsø! Det var en veldig fin dag der storebror fikk alenetid med både mamma og pappa. 

Jeg er takknemlig for alle fine stunder, og alle fine menneskene jeg har hatt i 2020. 

 

Godt nyttår til dere alle ❤️

 

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Husker dere at vi hadde en avtale om den viktige romjuls praten?

Dagen i dag er en perfekt dag å sette seg ned å snakke om hvordan julen har vært! Hvis ikke det passer i dag, så er i dag en perfekt dag til å avtale hvilken dag det passer å ha den samtalen. 

 

 

Tidligere har jeg skrevet om juletiden, og om denne tiden er kaos eller kos. Dersom denne tiden inneholder stress og uavklarte forventninger om oppgaver som skal gjøres kan dette påvirke parforholdet negativt. Les mer HER.

I romjulen kan det derfor være lurt å snakke sammen om hvordan juletiden har vært. Ha en samtale om hva som fungerte bra, og hva som kan gjøres bedre og annerledes til neste år. Dette kan være lurt av to grunner. Den første grunnen er at dere får snakket ut om de tingene som har skapt irritasjon og stress for dere. Det er lurt at disse tingene blir snakket rolig om, for å unngå at det ligger og ulmer. Den andre grunnen er at det kan være lettere å ta denne samtalen før jul til neste år. På den måten kan dere kanskje være mer i forkant, og kanskje oppleve mindre følelser av stress og irritasjon. Gode samtaler er også med på å styrke tilliten og relasjonen i parforholdet. 

Grunnen til at det er lurt å begynne med det som fungerte bra er at dere starter samtalen mer positivt. Dette kan gjøre at dere ser hverandre på en mer positiv måte når de mer ubehagelige tingene skal snakkes om.

 

Husk at det er partneren din du snakker med, og at dere vil hverandre vel. Tenk positivt om den andre.

 

Jeg har skrevet noen gode råd som kan være fine å ta med seg inn i samtalen, for at samtalen skal bli best mulig. 

Snakk og lytt. Begge deler er viktige. Samtidig kan det være lettere å snakke enn å lytte. Det kan være lurt å tenke at vi mennesker har to ører, men bare en munn. Det er viktig at kommunikasjonen er ærlig, og ikke holder tilbake noe i frykt for å såre den andre. Det er samtidig like viktig å være lyttende og anerkjennende. 

 

Vær nysgjerrig. Vis at du ønsker å forstå partnerens synspunkter. Hva er grunnen til at partneren din har disse meningene? Still åpne spørsmål som: «Hva opplevde du som utfordrende i juletiden?» «Hva kan vi gjøre annerledes for at det skal bli bedre?»

 

Innrøm feil og si unnskyld. Dersom dere er uenige kan det være lett å si ting som sårer partneren, da er det viktig å ta ansvar og reparere. Det kan også være lett å legge skylden på partneren. Med det mener jeg for eksempel: «Hvis du bare kjøper flere julegaver, så vil det bli bedre», eller «Hvis du bare hjelper til med å vaske huset, og pynte så vil juletiden bli mye bedre». Hvis dere kommer med sånne kommentarer, så si beklager, og prøv å si det på en bedre måte. 

  

Vær høflig. Det er alltid viktig å være høflig, og snakke til hverandre på en fin måte. Ikke avbryt hverandre, men vent til partneren din er ferdig før du snakker. Prøv å unngå avbrytelser som: «ja, men….», «nei, men….». 

 

Respekt. Ha respekt for partnerens synspunkter, og aksepter at de ikke nødvendigvis samsvarer med din sannhet. 

 

Snakk ærlig. Sett ord på det du føler og tenker. Dette er veldig viktig for å kunne få til endringer. Målet med denne samtalen er jo at juletiden skal bli bedre, og da er det viktig å si noe om de tankene og følelsene du har rundt dette temaet. 

 

Lykke til ❤️

 

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Julekvelden er over for i år. 

 

Vi har hatt en fantastisk dag og kveld. Jeg er heldig!

Jeg har to gutter som har kost seg i dag. Begge barna har gledet seg lenge til denne dagen, spesielt storebror på 4 år. Det har vært forventninger, og nysgjerrighet i forhold til nissen og til pakker. Jeg er ydmyk og takknemlig for at jeg har det så bra. Jeg har vært sammen med mennesker jeg er glad i, og som er glad i meg. Det er ikke alle som er like heldige. 

 

Julekvelden kan være ekstra vond for veldig mange mennesker.

Det kan være såre og skjøre relasjoner, som gjør ekstra vondt på dager som i dag. Det kan være voksne barn som har konflikter med sine foreldre. Kanskje har mamma eller pappa giftet seg på nytt og fått flere barn, og de voksne barna sitter med en følelse av å ha blitt byttet ut. Kanskje er det såre følelser hos både foreldre og voksne barn, men de blir ikke snakket om.

Det finnes mange mennesker som ikke har hatt en fin julekveld. Det finnes mennesker som er alene, som ikke har verken venner eller familie. Det finnes mennesker som ikke har et hjem, som ikke har penger.

Det finnes barn som har voksne som ruser seg. Det finnes barn med voksne som er voldelige. Det finnes barn som ikke har trygghet.

Det finnes både voksne og barn som ikke har hatt en fin dag og kveld i dag. 

 

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Mange av oss er i full gang med rydding, vasking, pynting, baking og julegaver. Noen er kanskje ferdige med alt som skal gjøres og ordnes. Andre, er kanskje som meg, som ikke er helt i mål enda. Det som er helt sikkert, er at det blir jul uansett. Er det mulig å snu juletiden fra kaos til kos? 

Julen kan være en utfordring for veldig mange parforhold. Ifølge Frode Thuen er det ekstra pågang hos samlivsterapeuter etter jul. Julen skal være så hyggelig, ulike familieønsker skal gjennomføres og tradisjoner skal følges. Problemet kan ofte være at vi ønsker mer enn vi egentlig klarer. De ulike utfordringene kan handle om urealistiske forventninger, stress, mangel på overskudd og mye tid sammen.

 

Stress kan påvirke parforholdet. 

For mange innebærer juletiden stress. Dersom du opplever stress, vil du ta dette inn i parforholdet. Det kan gjøre at du er i mer krangle-modus. Med det mener jeg at du kan ta ting som blir sagt med et negativt forsett. Du vil også gå fortere i forsvar når partneren sier noe.

Stress gjør at ting ofte tar lengre tid, og yteevnen går ned. Stress er også smittsomt, derfor kan både partner og barn bli påvirket av ditt stress. Når du kjenner at skuldrene blir litt høyere kan det være lurt å stoppe opp, og puste litt. Pust med magen, til et punkt bak navlen.

I år er det også mange par som kan oppleve en økonomisk belastning, dersom en eller begge partene har blitt permittert eller oppsagt. Dette kan da komme i tillegg til det vanlige julestresset.

 

Familie.

I år er det begrensninger på hvor mange som kan være samlet. Dersom dere har en tradisjon på å være mange samlet på julaften, eller andre dager i julen, kan det skape en konflikt. Kanskje sitter du med en opplevelse av at dere å må velge noen, fremfor andre? 

 

Bonus-familie.

Det er mange som har barn på hver sin side, og som kanskje også har felles barn sammen. Da kan det være juletradisjoner som er veldig ulike. For eksempel ulike tradisjoner på middag på julaften. Kanskje har noen av barna en tradisjon på pinnekjøtt og de andre har tradisjon på ribbe?

Det kan blir mange motstridende juleønsker å skulle ta hensyn til, som kan gjøre det komplisert. Det kan være lurt å nedprioritere sine egne juleønsker, dersom det er til det beste for barna. 

 

 

Hvordan klare å snu fra kaos til kos? 

 

Avklare forventninger.

Er du sikker på at forventningene dine er realistiske?

Det kan være lurt å avklare forventninger. Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig lurt for å unngå diskusjoner basert på antagelser. Sett dere ned å snakk sammen om forventningene dere har til hverandre, og til julen. Hva er det som er viktig, og hva er mindre viktig?

Her er det viktig å ha respekt dersom partneren din har andre ønsker og behov enn deg. Ønsker og behov er individuelle, og dermed ikke nødvendigvis sammenfallende. Anerkjenn hverandres følelser, tanker og synspunkter. Jobb med å finne noe som oppleves greit for begge parter. 

 

Kommunikasjon.

Snakk sammen. Fortell hvilke behov du har. Ikke tenkt at partneren burde forstå uten at du sier noe. Partneren din er, mest sannsynlig, ikke en tankeleser. Det betyr at du må fortelle partneren din hvordan du har det, hva du tenker og hva du føler.

Kommuniser i jeg-form. For eksempel; «Jeg føler at det er mange av oppgavene i juletiden som faller på meg» eller «Jeg føler at mine ønsker for middag på julaften blir nedprioritert» eller «Jeg opplever at vi legger til rette for mer samvær med din familie enn min, og det er litt sårt for meg» 

Alle disse tingene er det viktig å snakke sammen om. Det er også fint å snakke sammen i etterkant. Med det mener jeg, for eksempel en dag i romjulen, når det er litt roligere. Avtal en dag som passer for begge, og det ikke er masse annet som skjer. 

(Ja, jeg kommer til å minne dere på den perfekte dagen for; Den viktige romjuls praten, i et eget innlegg:) 

 

Lag nye tradisjoner. 

De juletradisjonene du har nå. Er de for deg selv, eller er de der fordi det alltid har vært sånn. Det er nok mange par som gjør oppgaver fordi det alltid har blitt gjort på den måten. De juletradisjonene vi har vokst opp med, er ofte de tradisjonene vi tar med oss i ryggsekken inn i parforholdet. Har dere snakket om juletradisjonene dere har?

Bryt de gamle rutinene, og lag nye tradisjoner som er gode for begge parter. Dette vil være med på å skape et sterkere bånd, og en tettere relasjon i parforholdet. Som igjen vil påvirke familiedynamikken på en positiv måte, dersom dere har barn.

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

Vi er i en veldig spesiell tid. Det er en pandemi som herjer, og det har vart veldig lenge! Mye lengre enn det mange hadde sett for seg. Det dagliglivet vi kjente til i mars, er for mange snudd helt på hodet. Dette kan påvirke mange parforhold og familieliv.

Hjemmekontor.

Det er mange som har hjemmekontor, noe som betyr at arbeid og møter forgår via data og telefoner. Det sosiale på jobb er borte, og mange kjenner kanskje på savnet etter gode kollegaer. Kanskje oppleves det også ensomt for mange. Denne ensomheten kan påvirke parforholdet. Den som føler seg ensom kan gå inn i seg selv, og derfor trekke seg unna partneren sin. Dette kan skape frykt og redsel hos den andre. 

Det kan, for noen, være vanskelig å strukturere sin egen arbeidsdag hjemmefra. Kanskje opplever du at partneren din arbeider mye mer nå enn før? Det er viktig å avklare forventninger og snakke om behov.  Fortell partneren din hva du trenger, og spør hva partneren din trenger. Snakk og lytt! Begge deler er viktige. Samtidig kan det være lettere å snakke enn å lytte. Det kan være lurt å tenke at vi mennesker har to ører, men bare en munn. Det er viktig at kommunikasjonen er ærlig, og ikke holder tilbake noe i frykt for å såre den andre. Det er samtidig like viktig å være lyttende og anerkjennende. 

 

Permitteringer og oppsigelser.

Mange har mistet jobben sin. Jeg hørte på nyhetene, for en tid tilbake, at det på Oslo Lufthavn er 5000 mennesker som er permittert eller er blitt sagt opp. Både permitteringer og oppsigelser vil påvirke økonomien. Økonomi påvirker igjen parforholdet. Dynamikken kan påvirke parforholdet dersom den parten som tjente mest nå tjener minst. Dette kan påvirke selvfølelsen, og skape irritasjon og tristhet. Det er veldig viktig å snakke om disse følelsene. Dette kan oppleves både vanskelig å fortelle, og høre, men det er viktig.

Dersom begge i parforholdet har blitt permittert eller oppsagt kan det føre til en usikker økonomisk fremtid. Vær ærlig om penger! Snakk sammen om økonomi, og sett opp en felles oversikt.

 

Mer tid hjemme og sammen.

Det kan være dere begge er hjemme. Kanskje har dere begge to hjemmekontor, eller dere begge er blitt permittert eller oppsagt? Kanskje opplever dere at det er mindre å snakke sammen om, nå som dere begge er hjemme?

I en stresset hverdag lar du kanskje irritasjon passere. Det kan være små ting som rydde ut av oppvaskmaskin, sette på vaskemaskin, brette klær eller andre ting. Når begge parter er mer hjemme vil det være nødvendig å snakke om disse tingene. For å unngå en eksplosjon når ballongen er full av små ting. Små og store forskjeller vil komme tydeligere frem når begge parter er mer hjemme. Dette er det viktig å snakke om. Jeg har tidligere skrevet 5 gode tips for å løse konflikter på best mulig måte i parforholdet. HER: 

Du kan bestemme deg for å ha et positivt blikk mot partneren din. Med det mener jeg at du kan velge å se de positive tingene partneren din gjør, og gi utrykk for det. Snakk pent til hverandre, og husk å si takk. Dette er vanlig høflighet, og noe vi ofte er opptatt av i andre sammenhenger. Samtidig er dette noe som også lett kan glemmes. Har du husket å takke partneren din for noe i dag?

 

Snu dere mot hverandre. Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen.

 

Positiv opplevelse?

Kanskje opplever dere noe helt annet. Kanskje er dere lykkeligere nå enn noen gang?  Det kan være dere opplever å ha mer tid sammen. Kanskje var det akkurat dette dere trengte for å finne tilbake? Selv jobber både meg og min mann i helsevesenet så jeg er litt usikker på hvordan dagene med hjemme kontor er. Dersom dere begge er hjemme kan dere kanskje lage en lunsj date hjemme?

 

Har korona påvirket parforholdet ditt? På hvilken måte da?

 

Hilsen Stine<3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Se for deg et bål. Dersom bålet får påfyll av ved, både små og store pinner, og blir skjermet for mye vind, vil det gi lys og varme. Det vil brenne lenge. Dersom du ikke skjermer bålet kan det komme en vind å blåse det ut når det er lite. Bålet vil også dø ut dersom det ikke mates jevnlig på med ved.

 

Et parforhold fungerer på samme måte. Påfyll av brensel er viktig. Husk å holde liv i flammene. Legg jevnlig på med store og små pinner. Se den andre. Le sammen. Innrøm feil, og si unnskyld. Si takk. Husk at det er flest hverdager, og at det derfor er viktig å være bevisst på hverandre og parforholdet. Jeg har tidligere skrevet noen gode råd om hverdagsromantikken her. 

Lær deg partnerens kjærlighetsspråk, sånn at du er sikker på at kjærlighetserklæringene dine blir oppfattet. Les mer om de fem kjærlighetsspråkene her. 

 

Hvis dere opplever at bålet er i ferd med å dø ut kan det være lurt å gjøre noe med det før det er for sent. Kanskje dere opplever at kommunikasjonen er litt fastlåst? Eller dere ikke snakker så pent til hverandre lengre? Vær den førte til å snu! Vær den første til å gi et kompliment! Vær den første til å si takk. Når den ene begynner vil ofte den andre følge på.

Skjerm parforholdet, som du ville skjermet bålet ditt. Når du møter mennesker du finner interessante kan det være lurt å skjerme seg mot fristelsen.  Ifølge Frode Thuen er ikke kjærlighet til partner en vaksine mot å bli betatt av andre. De fleste vil oppleve å bli tiltrukket av andre enn partneren sin i løpet av et langt samliv. Dette er ikke noe som er unormalt. Du har likevel to valg. Det ene valget er å skjerme parforholdet, på samme måte som du ville skjermet bålet ditt. 

 

Det kan være lurt å få hjelp av en tredjepart før det er for sent. Familievernkontorene er åpne, der jobber det mange familieterapeuter som er gode på parterapi. Det er også mange par og familieterapeuter som tilbyr online. 

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Jeg leste en sak på tv2 nyhetene om foreldre som saboterer samvær. Les hele saken HER

         «NAV øker barnebidrag til foreldre som saboterer samvær»

Nå skal ikke jeg skrive noe om hvorfor NAV gjør som de gjør, eller hva de kanskje burde gjort. Det jeg syns er trist er slutten av setningen; saboterer samvær. Det er trist at barna ikke får treffe begge foreldrene sine.

Sabotere samvær betyr at det er bestemt og avtalt samvær som ikke gjennomføres. Samvær kan avtales mellom foreldrene, og skrives en privat avtale. Eller det kan bestemmes i retten. Det kan være begge parter som saboterer samværet. Det kan være bostedsforelderen som ikke leverer til avtalt tid, eller det kan være samværsforelderen som ikke stiller opp i henhold til avtaler.

 

Jeg ønsker å skrive om noe som kanskje kan gjøre at du får det bedre med deg selv, som igjen gjør samarbeidet enklere. Kanskje!

 

Det kan være mange grunner til at par går fra hverandre. Det kan være tillitsbrudd, sjalusi, økonomisk eller fysisk utroskap, opplevelse av manglende støtte, opplevelse av manglende lojalitet, opplevelse av kaos, opplevelse av å bli kontrollert, opplevelse av å ikke bli anerkjent, opplevelse av å bli nedprioritert, ulikheter som oppleves for store.

Når to mennesker har vært i et parforhold, og de har blitt foreldre til et eller flere barn, så er det mye følelser der. Disse følelsene er ikke nødvendigvis bare positive eller bare negative. Det er det som kan gjøre det så vanskelig å skulle forholde seg til hverandre etter ett brudd. Det er dette som gjør at det kan være konflikt mellom foreldrene.

Jeg tror de fleste ønsker det beste for barna sine. Det kan være utfordrende når meningene om hva som er det beste for barna ikke samsvarer. Dette kan gjøre det vanskelig å få til et godt samarbeid.

Det er vanskelig å avslutte et parforhold. Det er vanskelig å skulle dele på samvær med barn. Det er vanskelig å være uten barna den tiden de er hos den andre forelderen.

 

Håndter følelsene dine.

Et samlivsbrudd kan vekke sterke følelser, det kan oppleves som en krise i livet. Ordet krise betyr forandring, og denne endringen kan være smertefull. Det kan oppleves som å miste noe av seg selv. Denne forandringen kan også ta veldig lang tid å venne seg til. Gi deg selv tid til å kjenne på alle disse følelsene som kommer, og til å bearbeid egne følelser. Lær deg strategier til å håndtere følelsene dine.

Det kan være lettere å samarbeide dersom dere får bearbeidet følelsene dere bærer på.

 

Gi slipp på offerrollen og ta tilbake ansvaret for ditt eget liv.

Prøv å snu fokuset bort fra de negative tankene og følelsene til partneren din, og fokuser egen rolle. Det er ikke mulig å forandre andre mennesker, men vi har muligheten til å forandre oss selv. Det er heller ikke mulig å reise tilbake i tid for å gjøre det annerledes, men vi kan fokusere på å gjøre ting annerledes og bedre i fremtiden. For å få det bedre med deg selv er det viktig å ikke gi næring til bitterhet.

 

Vær voksen.

Det vil helt sikkert komme situasjoner der dere er uenige. Prøv å behold roen, og pust med magen, i situasjonen. Spar sinnet til du er alene, ring en venn eller en terapeut. Dette kan oppleves veldig vanskelig, spesielt rett etter et samlivsbrudd. 

Det er viktig å ha barnets beste i fokus. Ifølge forskning.no får barnet det bedre, både fysisk og psykisk, dersom barnet beholder en god kontakt med begge foreldrene sine. Det er de voksne som velger samlivsbrudd, ikke barna. Selv om relasjonen som par er brutt vil dere likevel fortsette å være foreldre. Det vil dere være sammen for resten av livet.

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/