Året 2020 er året ingen av oss, noen gang vil glemme. Året vi vil huske med restriksjoner, håndvask og antiback. Året da det var stengte barnehager og skoler, permitteringer og oppsigelser.
Det er kanskje mange som har kjent på følelser de ikke har kjent like mye før.
Det har nok vært mange som har bekymret seg for egen helse, men også helsen til kjente og kjære. Både den fysiske, men også den psykiske helsen. Mange har kanskje kjent på frykt for dette lille, men skumle viruset som har preget oss i 2020. Noen har kjent på bekymringer knyttet til økonomi etter permitteringer og oppsigelser. Noen har kjent på savn etter kjente og kjære som de ikke har sett på lenge. Det kan være familie eller venner som bor i andre land, eller det kan være mennesker i risikogrupper som isoleres i frykt for smitte. Noen har kjent på tristhet over å ikke kunne klemme. Noen har kjent på lengsel etter å kunne reise.
Det har vært et spesielt år!
Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan mitt år har vært, og dele litt bilder.
Dette året begynte jeg å jobbe etter svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon. Jeg begynte 1.mars, rett før Norge stengte. For min del var det fint å komme tilbake til arbeidsplassen og kollegaene, men samtidig trist å ikke skulle være sammen med lillebror hele tiden. Jeg tror nok at mange foreldre kan kjenne seg igjen i dette. Kanskje spesielt mødre?
Storebror fylte 4 år i mai.
Storebror lagde og pyntet kake
Lillebror ble 1 år i juli. Storebror lagde og pyntet kake alene (nesten).
I sommerferien var vi på telttur på Tromlingene. Veldig fin plass 🙂
Vi var også en uke hos familie i Nord-Norge. Vi fikk også vært en dag i vakre Tromsø! Det var en veldig fin dag der storebror fikk alenetid med både mamma og pappa.
Jeg er takknemlig for alle fine stunder, og alle fine menneskene jeg har hatt i 2020.
Husker dere at vi hadde en avtale om den viktige romjuls praten?
Dagen i dag er en perfekt dag å sette seg ned å snakke om hvordan julen har vært! Hvis ikke det passer i dag, så er i dag en perfekt dag til å avtale hvilken dag det passer å ha den samtalen.
Tidligere har jeg skrevet om juletiden, og om denne tiden er kaos eller kos. Dersom denne tiden inneholder stress og uavklarte forventninger om oppgaver som skal gjøres kan dette påvirke parforholdet negativt. Les mer HER.
I romjulen kan det derfor være lurt å snakke sammen om hvordan juletiden har vært. Ha en samtale om hva som fungerte bra, og hva som kan gjøres bedre og annerledes til neste år. Dette kan være lurt av to grunner. Den første grunnen er at dere får snakket ut om de tingene som har skapt irritasjon og stress for dere. Det er lurt at disse tingene blir snakket rolig om, for å unngå at det ligger og ulmer. Den andre grunnen er at det kan være lettere å ta denne samtalen før jul til neste år. På den måten kan dere kanskje være mer i forkant, og kanskje oppleve mindre følelser av stress og irritasjon. Gode samtaler er også med på å styrke tilliten og relasjonen i parforholdet.
Grunnen til at det er lurt å begynne med det som fungerte bra er at dere starter samtalen mer positivt. Dette kan gjøre at dere ser hverandre på en mer positiv måte når de mer ubehagelige tingene skal snakkes om.
Husk at det er partneren din du snakker med, og at dere vil hverandre vel. Tenk positivt om den andre.
Jeg har skrevet noen gode råd som kan være fine å ta med seg inn i samtalen, for at samtalen skal bli best mulig.
Snakk og lytt. Begge deler er viktige. Samtidig kan det være lettere å snakke enn å lytte. Det kan være lurt å tenke at vi mennesker har to ører, men bare en munn. Det er viktig at kommunikasjonen er ærlig, og ikke holder tilbake noe i frykt for å såre den andre. Det er samtidig like viktig å være lyttende og anerkjennende.
Vær nysgjerrig. Vis at du ønsker å forstå partnerens synspunkter. Hva er grunnen til at partneren din har disse meningene? Still åpne spørsmål som: «Hva opplevde du som utfordrende i juletiden?» «Hva kan vi gjøre annerledes for at det skal bli bedre?»
Innrøm feil og si unnskyld. Dersom dere er uenige kan det være lett å si ting som sårer partneren, da er det viktig å ta ansvar og reparere. Det kan også være lett å legge skylden på partneren. Med det mener jeg for eksempel: «Hvis du bare kjøper flere julegaver, så vil det bli bedre», eller «Hvis du bare hjelper til med å vaske huset, og pynte så vil juletiden bli mye bedre». Hvis dere kommer med sånne kommentarer, så si beklager, og prøv å si det på en bedre måte.
Vær høflig. Det er alltid viktig å være høflig, og snakke til hverandre på en fin måte. Ikke avbryt hverandre, men vent til partneren din er ferdig før du snakker. Prøv å unngå avbrytelser som: «ja, men….», «nei, men….».
Respekt. Ha respekt for partnerens synspunkter, og aksepter at de ikke nødvendigvis samsvarer med din sannhet.
Snakk ærlig. Sett ord på det du føler og tenker. Dette er veldig viktig for å kunne få til endringer. Målet med denne samtalen er jo at juletiden skal bli bedre, og da er det viktig å si noe om de tankene og følelsene du har rundt dette temaet.
Vi har hatt en fantastisk dag og kveld. Jeg er heldig!
Jeg har to gutter som har kost seg i dag. Begge barna har gledet seg lenge til denne dagen, spesielt storebror på 4 år. Det har vært forventninger, og nysgjerrighet i forhold til nissen og til pakker. Jeg er ydmyk og takknemlig for at jeg har det så bra. Jeg har vært sammen med mennesker jeg er glad i, og som er glad i meg. Det er ikke alle som er like heldige.
Julekvelden kan være ekstra vond for veldig mange mennesker.
Det kan være såre og skjøre relasjoner, som gjør ekstra vondt på dager som i dag. Det kan være voksne barn som har konflikter med sine foreldre. Kanskje har mamma eller pappa giftet seg på nytt og fått flere barn, og de voksne barna sitter med en følelse av å ha blitt byttet ut. Kanskje er det såre følelser hos både foreldre og voksne barn, men de blir ikke snakket om.
Det finnes mange mennesker som ikke har hatt en fin julekveld. Det finnes mennesker som er alene, som ikke har verken venner eller familie. Det finnes mennesker som ikke har et hjem, som ikke har penger.
Det finnes barn som har voksne som ruser seg. Det finnes barn med voksne som er voldelige. Det finnes barn som ikke har trygghet.
Det finnes både voksne og barn som ikke har hatt en fin dag og kveld i dag.
Mange av oss er i full gang med rydding, vasking, pynting, baking og julegaver. Noen er kanskje ferdige med alt som skal gjøres og ordnes. Andre, er kanskje som meg, som ikke er helt i mål enda. Det som er helt sikkert, er at det blir jul uansett. Er det mulig å snu juletiden fra kaos til kos?
Julen kan være en utfordring for veldig mange parforhold. Ifølge Frode Thuen er det ekstra pågang hos samlivsterapeuter etter jul. Julen skal være så hyggelig, ulike familieønsker skal gjennomføres og tradisjoner skal følges. Problemet kan ofte være at vi ønsker mer enn vi egentlig klarer. De ulike utfordringene kan handle om urealistiske forventninger, stress, mangel på overskudd og mye tid sammen.
Stress kan påvirke parforholdet.
For mange innebærer juletiden stress. Dersom du opplever stress, vil du ta dette inn i parforholdet. Det kan gjøre at du er i mer krangle-modus. Med det mener jeg at du kan ta ting som blir sagt med et negativt forsett. Du vil også gå fortere i forsvar når partneren sier noe.
Stress gjør at ting ofte tar lengre tid, og yteevnen går ned. Stress er også smittsomt, derfor kan både partner og barn bli påvirket av ditt stress. Når du kjenner at skuldrene blir litt høyere kan det være lurt å stoppe opp, og puste litt. Pust med magen, til et punkt bak navlen.
I år er det også mange par som kan oppleve en økonomisk belastning, dersom en eller begge partene har blitt permittert eller oppsagt. Dette kan da komme i tillegg til det vanlige julestresset.
Familie.
I år er det begrensninger på hvor mange som kan være samlet. Dersom dere har en tradisjon på å være mange samlet på julaften, eller andre dager i julen, kan det skape en konflikt. Kanskje sitter du med en opplevelse av at dere å må velge noen, fremfor andre?
Bonus-familie.
Det er mange som har barn på hver sin side, og som kanskje også har felles barn sammen. Da kan det være juletradisjoner som er veldig ulike. For eksempel ulike tradisjoner på middag på julaften. Kanskje har noen av barna en tradisjon på pinnekjøtt og de andre har tradisjon på ribbe?
Det kan blir mange motstridende juleønsker å skulle ta hensyn til, som kan gjøre det komplisert. Det kan være lurt å nedprioritere sine egne juleønsker, dersom det er til det beste for barna.
Hvordan klare å snu fra kaos til kos?
Avklare forventninger.
Er du sikker på at forventningene dine er realistiske?
Det kan være lurt å avklare forventninger. Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig lurt for å unngå diskusjoner basert på antagelser. Sett dere ned å snakk sammen om forventningene dere har til hverandre, og til julen. Hva er det som er viktig, og hva er mindre viktig?
Her er det viktig å ha respekt dersom partneren din har andre ønsker og behov enn deg. Ønsker og behov er individuelle, og dermed ikke nødvendigvis sammenfallende. Anerkjenn hverandres følelser, tanker og synspunkter. Jobb med å finne noe som oppleves greit for begge parter.
Kommunikasjon.
Snakk sammen. Fortell hvilke behov du har. Ikke tenkt at partneren burde forstå uten at du sier noe. Partneren din er, mest sannsynlig, ikke en tankeleser. Det betyr at du må fortelle partneren din hvordan du har det, hva du tenker og hva du føler.
Kommuniser i jeg-form. For eksempel; «Jeg føler at det er mange av oppgavene i juletiden som faller på meg» eller «Jeg føler at mine ønsker for middag på julaften blir nedprioritert» eller «Jeg opplever at vi legger til rette for mer samvær med din familie enn min, og det er litt sårt for meg»
Alle disse tingene er det viktig å snakke sammen om. Det er også fint å snakke sammen i etterkant. Med det mener jeg, for eksempel en dag i romjulen, når det er litt roligere. Avtal en dag som passer for begge, og det ikke er masse annet som skjer.
(Ja, jeg kommer til å minne dere på den perfekte dagen for; Den viktige romjuls praten, i et eget innlegg:)
Lag nye tradisjoner.
De juletradisjonene du har nå. Er de for deg selv, eller er de der fordi det alltid har vært sånn. Det er nok mange par som gjør oppgaver fordi det alltid har blitt gjort på den måten. De juletradisjonene vi har vokst opp med, er ofte de tradisjonene vi tar med oss i ryggsekken inn i parforholdet. Har dere snakket om juletradisjonene dere har?
Bryt de gamle rutinene, og lag nye tradisjoner som er gode for begge parter. Dette vil være med på å skape et sterkere bånd, og en tettere relasjon i parforholdet. Som igjen vil påvirke familiedynamikken på en positiv måte, dersom dere har barn.
Vi er i en veldig spesiell tid. Det er en pandemi som herjer, og det har vart veldig lenge! Mye lengre enn det mange hadde sett for seg. Det dagliglivet vi kjente til i mars, er for mange snudd helt på hodet. Dette kan påvirke mange parforhold og familieliv.
Det er mange som har hjemmekontor, noe som betyr at arbeid og møter forgår via data og telefoner. Det sosiale på jobb er borte, og mange kjenner kanskje på savnet etter gode kollegaer. Kanskje oppleves det også ensomt for mange. Denne ensomheten kan påvirke parforholdet. Den som føler seg ensom kan gå inn i seg selv, og derfor trekke seg unna partneren sin. Dette kan skape frykt og redsel hos den andre.
Det kan, for noen, være vanskelig å strukturere sin egen arbeidsdag hjemmefra. Kanskje opplever du at partneren din arbeider mye mer nå enn før? Det er viktig å avklare forventninger og snakke om behov. Fortell partneren din hva du trenger, og spør hva partneren din trenger. Snakk og lytt! Begge deler er viktige. Samtidig kan det være lettere å snakke enn å lytte. Det kan være lurt å tenke at vi mennesker har to ører, men bare en munn. Det er viktig at kommunikasjonen er ærlig, og ikke holder tilbake noe i frykt for å såre den andre. Det er samtidig like viktig å være lyttende og anerkjennende.
Permitteringer og oppsigelser.
Mange har mistet jobben sin. Jeg hørte på nyhetene, for en tid tilbake, at det på Oslo Lufthavn er 5000 mennesker som er permittert eller er blitt sagt opp. Både permitteringer og oppsigelser vil påvirke økonomien. Økonomi påvirker igjen parforholdet. Dynamikken kan påvirke parforholdet dersom den parten som tjente mest nå tjener minst. Dette kan påvirke selvfølelsen, og skape irritasjon og tristhet. Det er veldig viktig å snakke om disse følelsene. Dette kan oppleves både vanskelig å fortelle, og høre, men det er viktig.
Dersom begge i parforholdet har blitt permittert eller oppsagt kan det føre til en usikker økonomisk fremtid. Vær ærlig om penger! Snakk sammen om økonomi, og sett opp en felles oversikt.
Mer tid hjemme og sammen.
Det kan være dere begge er hjemme. Kanskje har dere begge to hjemmekontor, eller dere begge er blitt permittert eller oppsagt? Kanskje opplever dere at det er mindre å snakke sammen om, nå som dere begge er hjemme?
I en stresset hverdag lar du kanskje irritasjon passere. Det kan være små ting som rydde ut av oppvaskmaskin, sette på vaskemaskin, brette klær eller andre ting. Når begge parter er mer hjemme vil det være nødvendig å snakke om disse tingene. For å unngå en eksplosjon når ballongen er full av små ting. Små og store forskjeller vil komme tydeligere frem når begge parter er mer hjemme. Dette er det viktig å snakke om. Jeg har tidligere skrevet 5 gode tips for å løse konflikter på best mulig måte i parforholdet. HER:
Du kan bestemme deg for å ha et positivt blikk mot partneren din. Med det mener jeg at du kan velge å se de positive tingene partneren din gjør, og gi utrykk for det. Snakk pent til hverandre, og husk å si takk. Dette er vanlig høflighet, og noe vi ofte er opptatt av i andre sammenhenger. Samtidig er dette noe som også lett kan glemmes. Har du husket å takke partneren din for noe i dag?
Snu dere mot hverandre. Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen.
Positiv opplevelse?
Kanskje opplever dere noe helt annet. Kanskje er dere lykkeligere nå enn noen gang? Det kan være dere opplever å ha mer tid sammen. Kanskje var det akkurat dette dere trengte for å finne tilbake? Selv jobber både meg og min mann i helsevesenet så jeg er litt usikker på hvordan dagene med hjemme kontor er. Dersom dere begge er hjemme kan dere kanskje lage en lunsj date hjemme?
Har korona påvirket parforholdet ditt? På hvilken måte da?
Se for deg et bål. Dersom bålet får påfyll av ved, både små og store pinner, og blir skjermet for mye vind, vil det gi lys og varme. Det vil brenne lenge. Dersom du ikke skjermer bålet kan det komme en vind å blåse det ut når det er lite. Bålet vil også dø ut dersom det ikke mates jevnlig på med ved.
Et parforhold fungerer på samme måte. Påfyll av brensel er viktig. Husk å holde liv i flammene. Legg jevnlig på med store og små pinner. Se den andre. Le sammen. Innrøm feil, og si unnskyld. Si takk. Husk at det er flest hverdager, og at det derfor er viktig å være bevisst på hverandre og parforholdet. Jeg har tidligere skrevet noen gode råd om hverdagsromantikken her.
Lær deg partnerens kjærlighetsspråk, sånn at du er sikker på at kjærlighetserklæringene dine blir oppfattet. Les mer om de fem kjærlighetsspråkene her.
Hvis dere opplever at bålet er i ferd med å dø ut kan det være lurt å gjøre noe med det før det er for sent. Kanskje dere opplever at kommunikasjonen er litt fastlåst? Eller dere ikke snakker så pent til hverandre lengre? Vær den førte til å snu! Vær den første til å gi et kompliment! Vær den første til å si takk. Når den ene begynner vil ofte den andre følge på.
Skjerm parforholdet, som du ville skjermet bålet ditt. Når du møter mennesker du finner interessante kan det være lurt å skjerme seg mot fristelsen. Ifølge Frode Thuen er ikke kjærlighet til partner en vaksine mot å bli betatt av andre. De fleste vil oppleve å bli tiltrukket av andre enn partneren sin i løpet av et langt samliv. Dette er ikke noe som er unormalt. Du har likevel to valg. Det ene valget er å skjerme parforholdet, på samme måte som du ville skjermet bålet ditt.
Det kan være lurt å få hjelp av en tredjepart før det er for sent. Familievernkontorene er åpne, der jobber det mange familieterapeuter som er gode på parterapi. Det er også mange par og familieterapeuter som tilbyr online.
Jeg leste en sak på tv2 nyhetene om foreldre som saboterer samvær. Les hele saken HER
«NAV øker barnebidrag til foreldre som saboterer samvær»
Nå skal ikke jeg skrive noe om hvorfor NAV gjør som de gjør, eller hva de kanskje burde gjort. Det jeg syns er trist er slutten av setningen; saboterer samvær. Det er trist at barna ikke får treffe begge foreldrene sine.
Sabotere samvær betyr at det er bestemt og avtalt samvær som ikke gjennomføres. Samvær kan avtales mellom foreldrene, og skrives en privat avtale. Eller det kan bestemmes i retten. Det kan være begge parter som saboterer samværet. Det kan være bostedsforelderen som ikke leverer til avtalt tid, eller det kan være samværsforelderen som ikke stiller opp i henhold til avtaler.
Jeg ønsker å skrive om noe som kanskje kan gjøre at du får det bedre med deg selv, som igjen gjør samarbeidet enklere. Kanskje!
Det kan være mange grunner til at par går fra hverandre. Det kan være tillitsbrudd, sjalusi, økonomisk eller fysisk utroskap, opplevelse av manglende støtte, opplevelse av manglende lojalitet, opplevelse av kaos, opplevelse av å bli kontrollert, opplevelse av å ikke bli anerkjent, opplevelse av å bli nedprioritert, ulikheter som oppleves for store.
Når to mennesker har vært i et parforhold, og de har blitt foreldre til et eller flere barn, så er det mye følelser der. Disse følelsene er ikke nødvendigvis bare positive eller bare negative. Det er det som kan gjøre det så vanskelig å skulle forholde seg til hverandre etter ett brudd. Det er dette som gjør at det kan være konflikt mellom foreldrene.
Jeg tror de fleste ønsker det beste for barna sine. Det kan være utfordrende når meningene om hva som er det beste for barna ikke samsvarer. Dette kan gjøre det vanskelig å få til et godt samarbeid.
Det er vanskelig å avslutte et parforhold. Det er vanskelig å skulle dele på samvær med barn. Det er vanskelig å være uten barna den tiden de er hos den andre forelderen.
Håndter følelsene dine.
Et samlivsbrudd kan vekke sterke følelser, det kan oppleves som en krise i livet. Ordet krise betyr forandring, og denne endringen kan være smertefull. Det kan oppleves som å miste noe av seg selv. Denne forandringen kan også ta veldig lang tid å venne seg til. Gi deg selv tid til å kjenne på alle disse følelsene som kommer, og til å bearbeid egne følelser. Lær deg strategier til å håndtere følelsene dine.
Det kan være lettere å samarbeide dersom dere får bearbeidet følelsene dere bærer på.
Gi slipp på offerrollen og ta tilbake ansvaret for ditt eget liv.
Prøv å snu fokuset bort fra de negative tankene og følelsene til partneren din, og fokuser egen rolle. Det er ikke mulig å forandre andre mennesker, men vi har muligheten til å forandre oss selv. Det er heller ikke mulig å reise tilbake i tid for å gjøre det annerledes, men vi kan fokusere på å gjøre ting annerledes og bedre i fremtiden. For å få det bedre med deg selv er det viktig å ikke gi næring til bitterhet.
Vær voksen.
Det vil helt sikkert komme situasjoner der dere er uenige. Prøv å behold roen, og pust med magen, i situasjonen. Spar sinnet til du er alene, ring en venn eller en terapeut. Dette kan oppleves veldig vanskelig, spesielt rett etter et samlivsbrudd.
Det er viktig å ha barnets beste i fokus. Ifølge forskning.no får barnet det bedre, både fysisk og psykisk, dersom barnet beholder en god kontakt med begge foreldrene sine. Det er de voksne som velger samlivsbrudd, ikke barna. Selv om relasjonen som par er brutt vil dere likevel fortsette å være foreldre. Det vil dere være sammen for resten av livet.
Det er helt normalt å kjenne på usikkerhet og tanker om tvil i perioder. I de fleste parforhold vil det være tanker som «Er dette virkelig den store kjærligheten?» «Er dette alt?» «Har jeg valgt rett person for resten av livet?» Jeg har tidligere skrevet om når en av partene tviler i forholdet Her.
Når du derimot kjenner på en tvil som ikke går bort. Kanskje har du snakket med partneren din om disse tankene og følelsene, men ikke opplever at tvilen blir mindre. Kanskje heller tvert imot. Du har derfor kommet fram til at du vil avslutte parforholdet. Når du ikke ser for deg en fremtid sammen med partneren. Du har bestemt deg for at det riktige for deg er å avslutte parforholdet.
Forbered deg mentalt. Det kan oppleves utfordrende å se at partneren bli lei seg, trist, skuffet og sint. De fleste ønsker jo ikke å såre partneren sin. Dette kan gjøre at denne samtalen utsettes, fordi den er vanskelig å gjennomføre. Når du har bestemt deg, så må du si det.
Vær ærlig! Vær tydelig! Vær rolig!
Vær ærlig! Det vil nok ikke dukke opp et godt tidspunkt for å ta denne samtalen, men det kan være lurt å si dette når dere har tid til å snakke om det. Det kan være lurt å si at du har noe viktig å snakke om, og at dere må sette av tid til en samtale. Ha selvtillit om at dette er det beste for deg. Dette er en ting du kanskje har tenkt lenge på, og kanskje har du utsatt denne samtalen lenge nok.
Vær tydelig! Gi partneren din en ordentlig forklaring på hvorfor du vil avslutte. Det kan være lurt å skrive ned det du skal si på forhånd. På den måten kan det være lettere å få sagt det du vil si. Kommuniser i jeg-form. For eksempel «Jeg føler ikke dette parforholdet er bra for meg lengre» «Jeg syns vi skal avslutte parforholdet, og leve hvert vårt liv»
Vær rolig! Det kan være partneren din møter deg irrasjonelt. Det kan være det kommer beskyldninger og anklager. Uansett hvordan partneren din reagerer, prøv å behold roen. Prøv å møt partnerens følelser. Pust med magen, og tenk før du snakker.
Hvis det er mulig, bør forholdet avsluttes på en moden og sunn måte. Det kan oppleves veldig utfordrende og vanskelig fordi det er så mye følelser. Det er dine følelser, og det er partnerens følelser. Se for deg at livet ditt er en bok. Boken som beskriver livet ditt, er delt inn i ulike kapitler. Det ene kapittelet handler om deg og partneren din, om gleder og sorger dere har delt i parforholdet. Om opp og ned turer dere har hatt sammen. Det er trist hvis dette kapittelet avsluttes med følelser som frustrasjon og sinne.
Noen kan oppleve en lettelse over at avgjørelsen endelig er tatt, en opplevelse av å komme i mål. Etter kanskje å ha brukt måneder, eller år, i en tvilsfase er bruddet et faktum. Denne prosessen kan oppleves slitsom. På den ene siden er det en følelse av frihet, men den er kanskje blandet med følelser av sorg og skyld ovenfor partneren og eventuelle barn.
Det kan oppleves uforutsigbart, usikkert, frykt og tomhet. Vi mennesker er ofte redde for forandringer. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får. Samlivsbrudd betyr en stor forandring for alle de det berører, som deg selv, partner, barn og familie. Etter bruddet er det vanlig at det kommer tanker som: «Gjorde jeg det rette?» «Kunne jeg prøvd mer?» «Hvorfor er jeg så lei meg når det var dette jeg ønsket?»
Du kan oppleve sorg. En sorg over det som har vært, og at dere ikke fikk det til. Kjenn på følelsene som oppstår. Erkjenn at du har det vondt. Snakk om følelsene og tankene dine. Det kan være mange som tror og tenker at den som er pådriveren for å avslutte et parforhold ikke har det vondt. Det kan oppleves like vondt for den som ønsker å avslutte forholdet, som for den som blir forlatt.
Kjærlighetssorg kan oppleves som en krise i livet, Ordet krise betyr forandring. Denne endringen kan være smertefull. Det kan oppleves som å miste noe av seg selv. Denne forandringen kan også ta veldig lang tid å venne seg til.
