I begynnelsen av forholdet bobler begge over av forelskelse. Etterhvert som tiden går kommer hverdagen, og mange par opplever å ta hverandre litt for gitt. Jeg har her skrevet noen tips som kanskje kan styrke romantikken i parforholdet. Det er hverdager det er flest av, derfor kan det være lurt å øke bevisstheten på hverandre og på parforholdet.

Det kan også være lurt å senke forventningene om hvordan et parforhold skal være. Mange sitter kanskje med en opplevelse om at alle andre parforhold er så mye bedre. Det er viktig å huske at det som deles på sosiale medier ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. De aller fleste parforhold har noe de irriterer seg over hos hverandre.

• Avklar status i parforholdet.

Snakk om hvordan dere syns parforholdet er akkurat nå. «Har vi det bra nå?» «Er det noe du savner?» «Er det noe jeg kan gjøre for deg?» På denne måten er det mulig å finne ut om partene i forholdet er på samme sted. Dette gir også en fin mulighet for justeringer for å møte partnerens behov.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

• Snakk pent til hverandre, og husk å si takk.

Dette er vanlig høflighet, og noe vi ofte er opptatt av i andre sammenhenger. Ofte er det en viktig del av barneoppdragelsen. Samtidig er dette noe som også glemmes i parforhold. Har du husket å takke partneren din for noe i dag?

• Le sammen

En god latter kan forlenge parforholdet. Ifølge Laura Kurtz ler kvinner mer enn menn, mens mannen latter er mer smittsom. Videre forteller hun at par som lo mye sammen følte seg tryggere og nærmere hverandre.

• Hold hverandre i hånden mens dere går en liten tur.
• Gi små kjærtegn.

Et stryk over ryggen når du går forbi, et klaps på rumpen, en klem eller et kyss i forbifarten. Kyss hverandre en gang om dagen, kanskje når dere drar hjemmefra om morgenen eller når dere kommer hjem om ettermiddagen. Ifølge John Gottman er små ikke-seksuelle tilnærminger kjempe viktige for å føle oss attraktive, dette er like viktig for menn og kvinner.

• Lære noe nytt sammen

Er det noe som en eller begge parter har lyst til å lære, så kan dere kanskje gjøre det sammen. Det kan være dans, språk, tv-spill, yoga, meditasjon, matlaging, tegnspråk eller seiling. Eller helt andre ting. Hva har du lyst til å lære?

• Innrøm feil og si unnskyld først

Dersom det har vært en uenighet, blitt sagt eller gjort noe feil, er det viktig å ta ansvar og reparere. Det vil gjøre at partneren føler seg sett og anerkjent, som igjen vil øke nærheten og intimiteten i parforholdet.

• Vær ærlig om penger

Ved å være ærlig vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold.

• Still hverandre spørsmål.

Vis at du bryr deg ved å være nysgjerrig, og still spørsmål. Sett av tid i løpet av dagen, eller kvelden til å snakke litt sammen. Legg bort telefon og pc slik at det ikke blir forstyrrelser.

• Si fra hvis du har en dårlig dag.

Vi kan alle ha dårlige dager der humøret kanskje er litt dårlig, si noe om det til partneren din. Ved å gjøre det slipper den andre å tro at det er den som har gjort noe.

• Overrask partneren

Kanskje du kan lage favoritt middagen en dag midt i uken, skrive en liten hilsen i matpakken eller kanskje kjøpe blomster.

• Send en fin melding, skriv en lapp med noen fine ord eller skriv et kort med fine tanker og ord.

Husk at det ikke er mulig å forandre andre mennesker. Det eneste mennesket vi kan forandre er oss selv. Dersom du ønsker mer hverdagsromantikk i parforholdet kan det derfor være lurt å være den som begynner å gi. Når den ene begynner så vil ofte partneren følge etter.

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

I et parforhold er det en følelsesmessig forbindelse, der vennskap, fortrolighet, tilknytning og respekt har stor betydning. Likevekt og trygghet er ofte viktig. Hva skjer med denne tryggheten dersom en av partene begynner å tvile på forholdet?

Ifølge Frode Thuen finnes ikke det perfekte parforholdet, og at det derfor er helt normalt å kjenne på usikkerhet og tanker om tvil i perioder. Han skiller mellom godartet og ondartet usikkerhet. Den godartede usikkerheten er uunngåelig i parforhold, og den vil forsvinne dersom den ikke får for mye fokus. I de fleste parforhold vil det være tanker som «Er dette virkelig den store kjærlighveten?» «Er dette alt?» «Har jeg valgt rett person for resten av livet?» Tanker som dette kan, for eksempel, komme når vi sammenligner forholdet med venner og kjente.

Den ondartede derimot er tanker og tvil som ikke går bort. Det kan være signal om at noe er galt i parforholdet. Denne tvilen er det viktig å si noe om til partneren. Ofte vil det være veldig vanskelig å fortelle, fordi det ikke et ønske om å såre partneren. Det kan oppleves vanskelig å skulle møte partnerens sårhet, frykt og redsel, og samtidig sin egen tvil. Det vil nok ikke dukke opp et godt tidspunkt for å ta opp tanker og følelser om tvil, men det kan være lurt å si dette når dere har tid til å snakke om det. Dersom den tvilende parten venter med å fortelle vil de frata partneren sin mulighet og sjans til endring. Derfor er det viktig å ta denne vanskelige samtalen så tidlig som mulig.

At partneren din tviler på parforholdet vil være vanskelig å høre. Det kan ofte oppleves som skremmende og sårt når partneren sier at de tviler på forholdet og en felles fremtid. Det kan vekke følelser som panikk og redsel. Det kan oppleves utfordrende å håndtere disse følelsene, og samtidig møte partnerens tvil. Ifølge Anne Kyong Sook Øfsti er ofte ventetiden på dommen verre enn å få den. Den som sitter med håp og drømmer om en felles framtid vil kanskje ønske å møte partner sin på ting som tidligere har vært et savn. Her er det viktig å ikke gå på akkord med egne grenser i frykt for å miste partneren. Like vanlig vil det være å fryse helt, og bli helt handlingslammet.

Dette er en krise i parforholdet, og det er viktig at partene lytter til hverandre og gir rom for den andres følelser. Her er det ulike behov som ikke blir møtt, og det er vanskelig. Ofte så er det konflikter som har vært i parforholdet i lang tid som ikke er løst på en god nok måte. Jeg har skrevet et innlegg om å løse konflikter på en god måte. HER.

Det kan være nyttig å snakke med en terapeut, en som kan hjelpe til med å styre samtalen litt og sørge for at begge parter snakker og lytter.

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Jeg fikk denne gjennom en bekjent av meg, og jeg syns den var veldig fin 🙂

Les det først bildet før du leser neste. Bruk litt tid på å kjenne etter hvilke tanker og følelser du får.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har skrevet et innlegg om når voksne blir sinte på barn. Les mer om det HER.

Det handler om våre tankemønstre, og hvordan det påvirker hvordan vi reagerer. Når vi føler oss angrepet vil det naturlig nok vekke sinnet i oss. Voksne har en tendens til å overvurdere barns intensjoner og handlinger, og derfor reagere som at barnet gjør en bevisst handling. Ved å endre denne tankegangen og vil vi erfare at aktiveringen i kroppen vår endrer seg, og vi kan se andre løsninger.

Kan du gi barnet noen hvite stokker som gjør at du føler mindre sinne, og heller mer medfølelse?
Tips til «hvite stokker»

• Barnets alder
• Barnet gjør ikke dette for å være slem
• Barnet er som andre barn i den alderen
• Holder barnet på med noe som opptar barnets oppmeksomhet?

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

De aller fleste voksne ønsker det beste for barna sine. Sinne er en normal og vanlig følelse, og vi har alle kjent på sinne. De aller fleste voksne, inkludert meg selv, har blitt sint på barn, og kjent på dårlig samvittighet i etterkant. Kanskje ble ordene strengere og stemmen høyere enn den ellers er. Kanskje ble det sagt ting som «at du aldri kan lære å høre etter», eller «du er alltid så frekk». Kanskje ble taket i armen til fjortenåringen som var på vei opp trappa litt for hardt, eller kanskje du løftet treåringen hardere opp av gulvet enn du hadde tenkt. Eksemplene er mange, og jeg tror de fleste, om ikke alle, kan kjenne seg igjen i beskrivelsen.

Vi er mennesker, og vi blir påvirket av faktorer som lite søvn, slitsomme dager på jobb, diskusjoner med partner eller eks-partner osv. Dette kan påvirke hvordan voksne møter barn. Alle relasjoner er dynamiske, og vi må jobbe for å få en god relasjon. I relasjoner med barn, er det den voksne som har ansvaret for å bli flinkere og bedre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når en voksen bruker mer makt enn det som er nødvendig, enten fysisk eller verbalt, har den voksne vært for sint. Veldig ofte når voksne blir sinte på barn, er det den voksnes beger som har rent over. Etter å ha gått over grensen kan de voksne tenke to tanker. Enten såpass må barnet tåle og at reaksjonen var nødvendig. Eller at dette må jeg sørge for at ikke skjer igjen, hva kan jeg gjøre annerledes neste gang og fremover. Hvilken voksen er du?

Ifølge Hedvig Montgomery blir den voksne for sint dersom barnet ikke kjenner deg igjen, eller at du skremmer barnet. Dersom den voksne blir så sint er dette veldig ødeleggende for båndet mellom barnet og den voksne. Hvis den voksne er oppmerksom på barnets reaksjon vil det gi den voksne informasjon om hvordan barnet har det, og om den voksne er for sint eller ikke. Ved at den voksne lærer seg å lese barnet vil den voksne regulere seg i takt med reaksjonene barnet gir. Det vil si at den voksne blir akkurat passelig sint.

Unnskyld

Et ord som betyr mye dersom det blir brukt riktig. Vi må mene at vi er lei oss, og prøve å ikke gjøre samme feilen igjen. Hvis vi ikke prøver å endre oss etter vi har sagt unnskyld vil det bare være et ord uten noen spesiell betydning.

Alle voksne kan bli for sinte i situasjoner, det er helt greit, fordi ingen er perfekte og alle kan gjøre feil. Alle voksne kan også si unnskyld, og de bør si unnskyld. Ta ansvaret for situasjonen, og reparer. Ved å gjøre det gir du barnet en mulighet til å lære at alle kan gjøre feil, og at det er mulig å løse og reparere vanskelige situasjoner.

Det er viktig at den voksne ikke får barnet til å føle seg skyldig fordi den voksne har blitt for sint. Ikke si «jeg blir sint når du ikke vil kle på deg». Ta ansvaret og si heller «unnskyld for at jeg ble sint, jeg er redd vi kommer for sent». Her er det viktig å tilpasse barnets alder.

Jeg har skrevet et eget om en øvelse som handler om tanker om barnet. Les om øvelsen «hvit stokk» HER.

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Et barn trenger voksne som tar avgjørelser for dem. For et barn er rammer og struktur helt nødvendig. Det som er like viktig er at disse rammene er fleksible nok slik at de kan endres dersom ting blir annerledes enn forventet. Vi må huske at barn er veldig flinke til å tilpasse seg hele tiden. De tilpasser seg foreldre, søsken, barnevakter og venner. Barn ønsker å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Ifølge Hedvig Montgomery har vi voksne kanskje lett for å tenke at det er oss voksne som anstrenger oss det meste av tiden, men det er ikke tilfelle. 

Når barnet ikke klarer å samarbeide oppstår problemene. Det er da oss voksne som har ansvaret for å løse situasjonen. Det er vi som skal finne en vei ut av situasjonen som er grei for barnet å gå med på. Det er selvfølgelig ulike situasjoner som oppleves som vanskelige for en på fire år og en på fjorten år. Barnet vil gjennom hele barndommen oppleve vanskeligheter og ha behov for at vi voksne forstår og at vi leter etter løsninger. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Montgomery mener at det ikke nødvendigvis er det beste for barna å møte samme straffereaksjon hver gang barnet gjør noe som voksne mener er feil. Det viktigste er at barnet får en respons som barnet forstår, at de voksne rommer følelsene barnet viser og møter barnet ned forståelse. Det betyr ikke at barnet kan gjøre som det vil, det vil alltid være voksnes ansvar å hjelpe barnet med å håndtere situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem.Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. 

Et eksempel er når storebror på fire slår lillebror på et år. Her er det viktig at jeg som voksen griper inn, og sier at det ikke er lov å slå. Det jeg også kan gjøre er å møte sinnet til storebror, det kan jo være han har en grunn til å bli sint, men gir han andre alternativer. Som at det er lov å bli sint, du kan rope og trampe i gulvet, men du kan ikke slå lillebroren din. 

Barn har behov for faste rammer. Humøret eller dagsformen til voksne bør ikke påvirke disse rammene. Ifølge Inger-Lise Køltzow vil det skape flere konflikter dersom reglene varierer med den voksnes dagsform. Det er viktig å være tydelig, og mene det du sier. Ved å styre forventningene til barnet i forkant av en situasjon unngår man mange konflikter. 
Et eksempel er når jeg og fireåringen skal i butikken, da er det lurt å avklare hva vi skal handle på forhånd. Dette snakker vi gjerne om i bilen på vei til butikken. Han kan komme med innspill og forslag til hva vi skal kjøpe. Noe vil jeg møte han må, noe ikke. På denne måten vil han vite hva han kan få, eller ikke når vi er i butikken. Jeg sier ikke at dette virker like godt hver gang, eller at det vil være riktig å gjøre for alle. 
 

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

I et parforhold er det individer med personlige særtrekk, verdier og meninger. Det er derfor helt naturlig at det oppstår problemer i et parforhold. Noen av disse konfliktene er irriterende småting, andre konflikter oppleves intense og kompliserte. I noen parforhold kan det oppleves som at forholdet er fastlåst i konflikt, og at det derfor må skapes en avstand mellom hverandre for å kunne beskytte seg selv. Ifølge John Gottman kan alle typer konflikter deles i to kategorier. De er enten vedvarende konflikter eller de er løselige konflikter.

Vedvarende konflikter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Eksempler på dette kan være at den ene parten ønsker seg barn, men den andre ønsker ikke. Det kan være at den ene parten ønsker sex oftere enn den andre. Det kan være religiøse ulikheter som kan oppleves utfordrende i barneoppdragelsen. Det er mulig å ha et godt parforhold selv om vedvarende konflikter ikke blir løst. Da er det viktig å finne gode strategier som gjør at begge kan leve med disse ulikhetene. I følge Gottman er humor veldig viktig her. Le av forskjellene. Det er viktig å anerkjenne problemet, snakke sammen om det, og på den måten hindre at problemet blir overveldede. Ved å anerkjenne at det er et problem er det mulig å unngå situasjoner som forsterker dette.

Dersom man unngår å snakke om disse vedvarende konfliktene, eller later som de ikke eksisterer vil følelsene tilslutt begynne å dabbe av. Tilliten til partneren svekkes, forholdet svekkes og begge vil til slutt oppleve at den andre er en egoist. De fire rytterene vil komme oftere i kranglene. Ler mer om de fire rytterene HER.

Løselige konflikter. 

Løselige konflikter er ofte situasjons bestemt. Selv om dette kan virke som små og ubetydelige konflikter kan de oppleves som smertefulle dersom de ikke løses. Det vil også kunne skape spenninger i parforholdet. I følge Gottman er det enkle grep som skal til for å løse konflikter.

1. Myk oppstart 

En myk oppstart betyr å ta opp ting som oppleves som problematisk uten kritikk og forakt. Ta noe av ansvaret for konflikten. Det er alltid to sannheter i en konflikt, både egen og partnerens. Si noe om hva du føler i denne konflikten, og beskriv gjerne situasjonen. Fortell hva du trenger av partneren din, vær bevisst på at du snakker om de positive behovene sånn at det ikke blir kritikk.

2. Reparasjonsforsøk

Det er viktig å bremse en krangel før den sporer av i beskyldninger og selvforsvar. Ved å bremse i en krangel vil den andre parten være mer mottakelig for kompromiss. Det kan være lurt å øve på å lytte etter partnerens forsøk på å reparere. Det kan også være lurt å øve seg på å være tydelig i forsøkene på å bremse krangelen. Eksempler på reparasjonsforsøk kan være: «dette kjennes ut som et angrep, kan du omformulere det du sier», «jeg blir lei meg», «dette blir for mye for meg».

3. Ro deg selv og partneren ned

I en krangel vil kroppen være i opprør, hjertet vil slå fortere, holder pusten og svette er tegn som forteller deg at du er opprørt. I denne tilstanden vil det være veldig vanskelig å oppfatte et reparasjonsforsøk. Dersom du eller partneren trenger en pause for å roe ned kan det være et alternativ å ta en pause. Den som ber om pause har et ansvar for å si noe om hvor lenge denne pausen skal vare, og har et ansvar for å starte dialogen igjen.

4. Inngå kompromisser

I et parforhold er det viktig å tenke at dere er to parter som skal ha det bra. Det betyr at begge ikke nødvendigvis kan få det helt som den vil i mange sammenhenger. Ved å snakke sammen kan dere komme frem til en felles enighet om løsning. Kanskje det til og med kommer frem noen gode løsninger som dere ikke hadde tenkt på før samtalen?

5. Bli ferdig med konfliktene.

Bli ferdig med problemet. Dersom de løselige konfliktene ikke blir jobbet med og lagt bort, vil de kunne utvikle seg til vedvarende konflikter.

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Jeg tror alle par krangler fra tid til annen, men det ulike måter å krangle på. Hva som defineres som en krangel er forskjellig fra par til par. Det som derimot er likt er at det alltid er to synspunkter i en krangel. Noen ganger i parforhold vil det i diskusjoner og krangler utvikle seg til en veldig negativ måte å kommunisere på. John Gottman kaller det for de fire rytterne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den første rytteren er kritikk.

I parforhold vil det alltid være noe å utsette på partneren, men i stedet for å kritisere kan du klage. En klage består gjerne av tre deler. Jeg føler. Situasjonen. Jeg ønsker meg. For eksempel: “Jeg blir irritert når du ikke rydder ut av oppvaskmaskinen. Kan du gjøre det?” Kritikk inneholder veldig ofte ordene alltid eller aldri. For eksempel: «du rydder aldri ut av oppvaskmaskinen», eller “du skal alltid ha det siste ordet du”. Andre eksempler på kritiske utsagn er “Hva er i veien med deg”? eller “Hva er problemet ditt”? I alle parforhold vil den første rytteren være en gjest som er innom. Når det blir mye kritikk i et parforhold er det lettere at de andre rytterne kommer.

Den andre rytteren er forakt.

Dette er en form for respektløshet, der den ene parten føler seg overlegen. Her vil samtalen inneholde endel sarkasme, gjerne himling med øyene, spydige kommentarer og gjøre narr. Dette er å vise forakt og avsky for partneren. Det har veldig ofte fordi det har vært negative tanker i forhold til partneren sin over lang tid. Negative tanker om partneren kommer ofte som et resultat av konflikter som ikke blir løst.

Den tredje rytteren er selvforsvar.

Det er ikke vanskelig å forstå at den ene parten går i selvforsvar når den andre parten er respektløs eller kommer med spydige kommentarer, men det er ikke veldig effektivt. Eksempler på dette er: «Hva med alt det jeg gjør som er bra» eller «du bare hakker på meg». Utsagn som dette vil bare forsterke konflikten. Selvforsvar er egentlig en måte å anklage sin på. Det som egentlig blir sagt er at problemet er deg, ikke meg.

Den fjerde rytteren er barrikadering – den uovervinnelige taushetsmuren. 

I en krangel der de tre rytterne som er beskrevet over avløser hverandre, er det fort at en av partene melder seg ut. Da er den fjerde rytteren kommet, og den viser seg ved å snu seg bort fra partneren og sette opp en barrikade. Eksempler på dette er å unngå øyekontakt, og ikke si noe. Den som reiser taushetsmuren vil tilsynelatende ikke bry seg om det som blir sagt.

Hvis du er i et parforhold der det oftere og oftere kommer besøk av flere av disse rytterne så er det mulig å snu det. Det vil kreve en innsats og jobb, men det er ikke umulig. Jeg har tidligere skrevet om syv prinsipper som er avgjørende for et godt forhold. Les mer om det Her: 

Dersom du er i et forhold som du opplever at du trenger hjelp for at dere skal få det bedre er det flere muligheter. Over hele landet finnes det familievernkontorer som hjelper par i krise. Det er også mulig å få parterapi privat, det finnes også mange som driver online.

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

I alle eventyrene vi leste som små sluttet fortellingen med at hovedpersonene giftet seg, og levde lykkelige i alle sine dager. I voksen alder skjønner vi at livet ikke er helt sånn. Det er ingen som bare er lykkelige hele tiden. Det er derfor heller ingen parforhold som bare er en dans på roser hele tiden. De som har et godt parforhold tåler klager, kritikk og utbrudd av sinne. Alle parforhold har negative tanker og følelser for hverandre. Det som er viktig er at samspillet i parforholdet bidrar til at de positive tankene og følelsene vokser seg sterkere enn de negative.Ved å fylle hverandres behov, heller enn motstand og uenighet. Jo mer kontakt vi har med våre egne følelser, jo lettere er det å forstå andres. De med mer emosjonell intelligens er flinkere til å respektere, forstå og godta hverandre og forholdet.

Det er verdt å jobbe for å få et godt parforhold. Ifølge John Gottman lever de som forblir gifte lengre og det skal ha en positiv innvirkning på immunsystemet. Gottman mener det er syv prinsipper som er avgjørende for et lykkelig parforhold.

1. Et utvidet kjærlighetskart.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er å ha et mentalt kjærlighetskart som inneholder relevant informasjon om partneren din. Begivenheter i partnerens historie, og oppdatere seg på ny informasjon i partnerens liv og følelser.

2. Ta vare på beundring og hengivenhet.

Sette pris på, og anerkjenne partneren din. Ved å ha et positivt syn på partneren, og samlivet vil det våre en buffer i utfordrende tider.

3. Snu dere mot hverandre.

Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen.

4. La partneren påvirke deg.

Ta hensyn til partnerens meninger og følelser, og la det påvirke avgjørelsene du tar. Når du tar hensyn til partneren din i ulike avgjørelser vil det styrke vennskapet mellom dere.

5. Løs problemer som lar seg løse. 

Start forsiktig og rolig når du skal ta opp ting som oppleves som problematisk. Lær deg å motta og tilby reparasjonsforsøk i samtalen. Ro deg ned, og hjelp til å roe ned partneren. Inngå kompromisser, finn løsninger sammen som begge kan leve med. Bli ferdige med konfliktene slik at de ikke blir liggende å ulme.

6. Kom ut av fastlåste konflikter.

Ved å være bevisst på øyeblikk der dere går glipp av partnerens behov vil dere kunne unngå å havne i en fastlåst konflikt. Det er viktig å anerkjenne et problem, og å snakke om det uten å såre hverandre.

7. Skap felles mening. 

Et parforhold handler om mer enn å elske, dele på plikter og oppdra barn. Det handler om å skape et indre liv sammen. Om å lage sin egen familie kultur, der det er aksept for den andres roller og mål. Respekter hverandres drømmer, selv om dere ikke deler dem. I et parforhold som har en felles mening vil konfliktene bli mindre intense og vedvarende problemer blir ofte ikke like fastlåste.

Hilsen Stine 🙂