Et barn trenger voksne som tar avgjørelser for dem. For et barn er rammer og struktur helt nødvendig. Det som er like viktig er at disse rammene er fleksible nok slik at de kan endres dersom ting blir annerledes enn forventet. Vi må huske at barn er veldig flinke til å tilpasse seg hele tiden. De tilpasser seg foreldre, søsken, barnevakter og venner. Barn ønsker å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Ifølge Hedvig Montgomery har vi voksne kanskje lett for å tenke at det er oss voksne som anstrenger oss det meste av tiden, men det er ikke tilfelle.
Når barnet ikke klarer å samarbeide oppstår problemene. Det er da oss voksne som har ansvaret for å løse situasjonen. Det er vi som skal finne en vei ut av situasjonen som er grei for barnet å gå med på. Det er selvfølgelig ulike situasjoner som oppleves som vanskelige for en på fire år og en på fjorten år. Barnet vil gjennom hele barndommen oppleve vanskeligheter og ha behov for at vi voksne forstår og at vi leter etter løsninger.
Montgomery mener at det ikke nødvendigvis er det beste for barna å møte samme straffereaksjon hver gang barnet gjør noe som voksne mener er feil. Det viktigste er at barnet får en respons som barnet forstår, at de voksne rommer følelsene barnet viser og møter barnet ned forståelse. Det betyr ikke at barnet kan gjøre som det vil, det vil alltid være voksnes ansvar å hjelpe barnet med å håndtere situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem.Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel.
Et eksempel er når storebror på fire slår lillebror på et år. Her er det viktig at jeg som voksen griper inn, og sier at det ikke er lov å slå. Det jeg også kan gjøre er å møte sinnet til storebror, det kan jo være han har en grunn til å bli sint, men gir han andre alternativer. Som at det er lov å bli sint, du kan rope og trampe i gulvet, men du kan ikke slå lillebroren din.
Barn har behov for faste rammer. Humøret eller dagsformen til voksne bør ikke påvirke disse rammene. Ifølge Inger-Lise Køltzow vil det skape flere konflikter dersom reglene varierer med den voksnes dagsform. Det er viktig å være tydelig, og mene det du sier. Ved å styre forventningene til barnet i forkant av en situasjon unngår man mange konflikter.
Et eksempel er når jeg og fireåringen skal i butikken, da er det lurt å avklare hva vi skal handle på forhånd. Dette snakker vi gjerne om i bilen på vei til butikken. Han kan komme med innspill og forslag til hva vi skal kjøpe. Noe vil jeg møte han må, noe ikke. På denne måten vil han vite hva han kan få, eller ikke når vi er i butikken. Jeg sier ikke at dette virker like godt hver gang, eller at det vil være riktig å gjøre for alle.
Hilsen Stine 🙂
Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/
Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/
