Hva er familieterapi? Og hva kan en familieterapeut hjelpe med?

Hva er familieterapi? 

Familieterapi er hjelp til å løse ulike problemer som vi opplever med de menneskene som er viktigst for oss. Det kan være nær familie som partner, barn og foreldre, eller det kan være andre nære personer og relasjoner. Tanken er at dersom en i familien sliter med vanskeligheter, vil det påvirke hele familien. 

Familieterapeuter har kunnskap om relasjonens betydning for hvordan mennesker har det fysisk, psykisk og sosialt. Familieterapeuter har kunnskap om å arbeide med enkeltpersoner, hele familien og nettverket rundt. En familieterapeut kan hjelpe med å avdekke og endre negative familiemønstre. 

Hva kan en familieterapeut hjelpe med?

En familieterapeut kan hjelpe par som har det vanskelig. Det er utallige ting som kan være utfordrende og vanskelig i et parforhold. Det kan være par som har en opplevelse av å ikke forstå partneren. Par som sårer hverandre mer enn de ønsker. Det kan være par som trenger hjelp til å nærme seg hverandre på en måte som er bra for begge parter. Det kan være et parforhold i krise etter sykdom eller utroskap. Det kan være par som har veldig ulike seksuelle behov. Det kan være par som opplever at krangling kommer ut av kontroll. 

En familieterapeut kan tilby hjelp til foreldre som opplever foreldrerollen utfordrende og vanskelig. Det kan være foreldre som kommer inn i uheldige roller og mønstre. Det kan være foreldre som opplever at de mangler verktøy de behøver for å ha et godt forhold til barna. 

En familieterapeut kan hjelpe voksne barn og foreldre. Det kan være et behov for å snakke om familiehistorier og hemmeligheter som påvirker relasjonene. Det kan være skilsmisse, og nye kjærester. Det kan komme nye søsken hos en eller begge foreldrene. 

En familieterapeut vil lage plass slik at alle får en stemme inn i rommet, og være opptatt av alles tanker og følelser. Når det oppstår kriser og problemer er kommunikasjonen det første som bryter sammen. Vi blir ofte mer opptatt av vår egen forklaring og forsvare oss selv, heller enn å lytte og forstå den andre ved uenigheter. Par og familier kan få hjelp av en familieterapeut til å komme seg ut av, og endre disse negative mønstrene. 

Målet er å tilrettelegge slik at de nære relasjonene skal forstå hverandre bedre. Dette vil igjen skape muligheter for en positiv endring i parforholdet og/eller familien. 

Risikofaktorer i en familie.

Når et par får det første barnet.

Ved akutt eller langvarig sykdom.

Når store barn flytter hjemmefra.

Samlivsbrudd og konflikter før og etter bruddet. 

Dødsfall og kriser i familien. 

 

Hilsen Stine 🙂

De fem kjærlighetsspråkene – Snakker du og partneren samme språk?

 

I alle familier er det ulike måter å vise sin kjærlighet på. Denne måten å få kjærlighet på er, veldig ofte, måten vi ønsker å motta kjærlighet på når vi blir voksne. Dette betyr at vi uttrykker kjærlighet på ulike måter. Det kan by på utfordringer dersom du og din partner har forskjellig kjærlighetsspråk. Vi har et kjærlighetsspråk som vi selv foretrekker. Ofte så antar vi at partneren foretrekker det samme kjærlighetsspråket som oss selv. Ved å bli bevisst på ditt eget, og på partnerens kjærlighetsspråk er det mulig å bli flerspråklig. På den måten er det mulig å nå hverandre bedre. 
 

Opplever du å gi masse kjærlighetserklæringer og likevel ikke bli sett? Opplever du at partneren din ikke elser deg like høyt som før? Da kan det være at du og partneren din ikke snakker samme kjærlighetsspråk.

Psykologen Gary Chapman har forsket på par, og kommet fram til at kjærligheten har fem språk. Dersom du og din partner snakker to forskjellige språk vil det være vanskelig å se partnerens måte å vise omsorg og kjærlighet, og dermed lett å ta for gitt de kjærlighetserklæringene som partneren gir. Det kan være lurt å lære seg hvilket språk partneren foretrekker, og kommunisere kjærligheten på denne måten. 

1. Anerkjennende ord – Anerkjennelse, ros, takke for små og store ting, gode ord og kjærlighetserklæringer. De har et behov for å høre at de er ønsket og elsket. 

2. Gaver – De har et behov for symbolske ting på kjærligheten. Det kan være både dyre og billige gaver, det kan være hjemmelagde gaver. Det kan være at partneren din kommer hjem med blomster, eller kommer med en ting som du har ønsket deg. Husk å takke partner din. 

3. Tid for hverandre – Tid sammen. I en travel hverdag kan det være lurt å sette av litt tid på kvelden for å høre hvordan dagen til partneren har vært, og fortelle litt om sin egen dag. Inviter på en date. Legg bort pc og telefoner, og vær sammen. 

4. Tjenester – Små tjenester kan være hente i barnehagen, lage middag, rydde kjøkkenet, gå på butikken eller andre ting som må gjøres. Det er viktig å ikke ta små tjenester som en selvfølge. Husk å takke partneren din. 

5. Fysisk nærhet – Kjærtegn og kyss, holde rundt hverandre, ligge i armkroken, sex. Gi hverandre en klem når dere kommer og går, eller et lite stryk på skulderen når du går forbi.

I forelskelsens rus vil de fleste, bevisst eller ubevisst, ta i bruk alle språkene for å tiltrekke seg partneren. Den indre kjærlighetskrukken vil ofte være veldig full i denne tiden. Etter hvert som forelskelsen roer seg ned vil hovedspråket ta over. Dersom dette ikke er det samme språket som partneren din, vil du og dere oppleve at den indre kjærlighetskrukken ikke lenger fylles. Gary Chapman sammenligner den indre kjærlighetskrukken med olje på en bil. Dersom kjærlighetskrukken er full er det lettere å være rause, omsorgsfulle og kjærlige med og mot hverandre. Dette er viktig i salivets opp og nedturer. 

Med litt øvelse og bevissthet er det mulig å lære seg partnerens språk, selv om dere har to forskjellig hovedspråk. 

Kjærlighetstips <3

Snakk sammen, lær hverandres kjærlighetsspråk, og sørg for at kjærlighetskrukken fylles opp. 

Hva er ditt hovedspråk?

Hva er partnerens hovedspråk?

Når føler jeg meg elsket?

Når føler du deg elsket?

 

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Søskensjalusi – Når de trygge tre plutselig blir til fire.

Når familien øker fra tre til fire, så skjer det endringer i familiedynamikken. Barnet som er vant til å være alene med foreldrene, må nå dele oppmerksomheten med en ny baby. En endring i denne dynamikken er utfordrende for voksne, tenk hvordan det oppleves for en liten storebror eller søster. De voksne vet jo at det er plass til, rom for og kjærlighet nok til to barn. Et barn på to, tre eller fire år har ingen forutsetning for å vite at det er nok omsorg og kjærlighet til to eller flere barn. Storesøsken vil derfor trenge mye forsikring og forklaring om at det er kjærlighet nok til begge barna.

Jeg har selv to barn, som nå er, 4 år og 1 år. Jeg vil dele en episode som skjedde for omtrent et halvt år siden, som jeg mener er et veldig tydelig eksempel på sjalusi og savn.

Vi skulle ta kveldsstellet, jeg og storebror. Han ble rasende sint. Ville ikke pusse tenner. Ville ikke vaske seg. Han slo, og han bet. Det er lenge siden jeg har sett han så sint. Han bruker, naturlig nok, lang tid på å roe seg ned. Når han er rolig så sier jeg til han at det er lenge siden jeg har sett deg så sint. «Ja» sier han. Jeg spør om jeg skal hente lillebror, og om vi skal legge oss. Storebror sier at han ikke vil ha noen lillebror mer. Jeg sier at pappa kan ha lillebror litt, så kan han og jeg legge oss. Det vil han veldig gjerne. Vi ligger litt sammen i sengen hans, og storebror spør meg. «Når er lillebror stor»? Jeg spør undrende: «Hva mener du med stor»?  Storebror spør videre: «Når kan lillebror være med pappa»? Da begynner jeg å forstå hva det er som plager den store, lille gutten min. Jeg spør han om han savner å være alene med mammaen sin. «Ja», svarer han og kryper inntil meg. Jeg gir han en god klem, og sier at jeg savner å bare være sammen med deg også.

Hedvig Montgomery sier at vi svikter barna dersom vi bare ser handlingene, og ikke hvor de kommer fra. Barn har like mange følelser som foreldrene, og de prøver å kommunisere, så må foreldre prøve å nøste opp hva som fortelles. Dette er ikke alltid like lett. En baby trenger nærhet, bæres og bysses, våken på natten, ammes eller flaskemating. Ofte vil foreldre være trøtte og slitne i denne baby tiden. Da kan det ofte bli lite overskudd igjen til storesøsken.

Det eksemplet jeg beskrev over kunne fått et helt annet utfall om jeg hadde håndtert situasjonen annerledes enn jeg gjorde. Hvis jeg i stedet for å stille spørsmål hadde fortalt storebror at nå går jeg og henter lillebror, så er det leggetid. Da hadde jeg oversett storebror sitt savn om alene tid med mamma.

John Gottman sier at vi feil kommuniserer 70% av tiden. Det viktige er å legge merke til kommunikasjons feilene vi gjør, og reparere. Med andre ord, så må foreldre gjøre sitt beste, og reparere når de mislykkes. Det viktigste foreldre gjør er å være tilgjengelige, emosjonelt varme og være mottakelige for barns signaler.

Snakk med barnet, og vær nysgjerrig. De fine samtalene kommer når både barn og foreldre er rolige. Det er da foreldre kan korrigere uønsket oppførsel, som for eksempel, at det er lov å bli sint, men at det ikke er lov til å bite og slå.

Vi kan vel alle bli litt umulige hvis vi blir redde for å bli forlatt. Når foreldre står i en storm er det aller viktigste å roe ned, og løse opp situasjonen. Når et barn utrykker at det har det vanskelig, så trenger barnet kontakt. Da er det viktig å hjelpe barnet, ikke skyve bort eller fordømme. Foreldres jobb vil alltid være å bygge broen. Jo flinkere foreldrene er som brobyggere, jo mindre alene vil barnet føle seg.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Når sjalusien kommer frem er det viktig å ikke kjefte, selv om foreldre kan bli både irritert og lei seg. Foreldre må gi storesøsken tid til å venne seg til, og lære å dele foreldrene med den lille. Det er viktig at barnet blir møtt med forståelse når det gir uttrykk for sine følelser. Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor et barn blir sint eller lei seg. Det som er viktig er å anerkjenne barnets følelser, men samtidig korrigere handlinger som å slå og bite.

Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom foreldre tenker at det er et uttrykk for kjærligheten barnet føler til sine foreldre.

For de aller fleste barn vil det være en berikelse å få søsken. Med støtte og hjelp fra foreldrene vil dette bli en fin tid i livet, både for barn og foreldre.

 

Hilsen Stine 🙂