Søskensjalusi – Når de trygge tre plutselig blir til fire.

Når familien øker fra tre til fire, så skjer det endringer i familiedynamikken. Barnet som er vant til å være alene med foreldrene, må nå dele oppmerksomheten med en ny baby. En endring i denne dynamikken er utfordrende for voksne, tenk hvordan det oppleves for en liten storebror eller søster. De voksne vet jo at det er plass til, rom for og kjærlighet nok til to barn. Et barn på to, tre eller fire år har ingen forutsetning for å vite at det er nok omsorg og kjærlighet til to eller flere barn. Storesøsken vil derfor trenge mye forsikring og forklaring om at det er kjærlighet nok til begge barna.

Jeg har selv to barn, som nå er, 4 år og 1 år. Jeg vil dele en episode som skjedde for omtrent et halvt år siden, som jeg mener er et veldig tydelig eksempel på sjalusi og savn.

Vi skulle ta kveldsstellet, jeg og storebror. Han ble rasende sint. Ville ikke pusse tenner. Ville ikke vaske seg. Han slo, og han bet. Det er lenge siden jeg har sett han så sint. Han bruker, naturlig nok, lang tid på å roe seg ned. Når han er rolig så sier jeg til han at det er lenge siden jeg har sett deg så sint. «Ja» sier han. Jeg spør om jeg skal hente lillebror, og om vi skal legge oss. Storebror sier at han ikke vil ha noen lillebror mer. Jeg sier at pappa kan ha lillebror litt, så kan han og jeg legge oss. Det vil han veldig gjerne. Vi ligger litt sammen i sengen hans, og storebror spør meg. «Når er lillebror stor»? Jeg spør undrende: «Hva mener du med stor»?  Storebror spør videre: «Når kan lillebror være med pappa»? Da begynner jeg å forstå hva det er som plager den store, lille gutten min. Jeg spør han om han savner å være alene med mammaen sin. «Ja», svarer han og kryper inntil meg. Jeg gir han en god klem, og sier at jeg savner å bare være sammen med deg også.

Hedvig Montgomery sier at vi svikter barna dersom vi bare ser handlingene, og ikke hvor de kommer fra. Barn har like mange følelser som foreldrene, og de prøver å kommunisere, så må foreldre prøve å nøste opp hva som fortelles. Dette er ikke alltid like lett. En baby trenger nærhet, bæres og bysses, våken på natten, ammes eller flaskemating. Ofte vil foreldre være trøtte og slitne i denne baby tiden. Da kan det ofte bli lite overskudd igjen til storesøsken.

Det eksemplet jeg beskrev over kunne fått et helt annet utfall om jeg hadde håndtert situasjonen annerledes enn jeg gjorde. Hvis jeg i stedet for å stille spørsmål hadde fortalt storebror at nå går jeg og henter lillebror, så er det leggetid. Da hadde jeg oversett storebror sitt savn om alene tid med mamma.

John Gottman sier at vi feil kommuniserer 70% av tiden. Det viktige er å legge merke til kommunikasjons feilene vi gjør, og reparere. Med andre ord, så må foreldre gjøre sitt beste, og reparere når de mislykkes. Det viktigste foreldre gjør er å være tilgjengelige, emosjonelt varme og være mottakelige for barns signaler.

Snakk med barnet, og vær nysgjerrig. De fine samtalene kommer når både barn og foreldre er rolige. Det er da foreldre kan korrigere uønsket oppførsel, som for eksempel, at det er lov å bli sint, men at det ikke er lov til å bite og slå.

Vi kan vel alle bli litt umulige hvis vi blir redde for å bli forlatt. Når foreldre står i en storm er det aller viktigste å roe ned, og løse opp situasjonen. Når et barn utrykker at det har det vanskelig, så trenger barnet kontakt. Da er det viktig å hjelpe barnet, ikke skyve bort eller fordømme. Foreldres jobb vil alltid være å bygge broen. Jo flinkere foreldrene er som brobyggere, jo mindre alene vil barnet føle seg.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Når sjalusien kommer frem er det viktig å ikke kjefte, selv om foreldre kan bli både irritert og lei seg. Foreldre må gi storesøsken tid til å venne seg til, og lære å dele foreldrene med den lille. Det er viktig at barnet blir møtt med forståelse når det gir uttrykk for sine følelser. Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor et barn blir sint eller lei seg. Det som er viktig er å anerkjenne barnets følelser, men samtidig korrigere handlinger som å slå og bite.

Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom foreldre tenker at det er et uttrykk for kjærligheten barnet føler til sine foreldre.

For de aller fleste barn vil det være en berikelse å få søsken. Med støtte og hjelp fra foreldrene vil dette bli en fin tid i livet, både for barn og foreldre.

 

Hilsen Stine 🙂

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg