Det kan av og til være utfordrende og vanskelig å kjenne på følelser. Det kan av og til være enda vanskeligere å snakke om følelsene vi kjenner på til partneren vår. Eller møte barna våre i følelsene de kjenner på.

Følelsene våre er et grunnleggende signalsystem, som lynraskt kan informere oss om hva som skjer og hvordan vi skal håndtere situasjonen vi befinner oss i. Disse signalene forteller oss når vi er lei oss, glade, trygge, tilfredse eller en følelse av å ikke strekke til. Følelsene gir oss informasjon om menneskene rundt oss, om de trives i vårt selskap, eller om vi har behandlet dem dårlig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den viktigste funksjonen følelsene våre har, er å fortelle hva vi har behov for. Det betyr at følelsene våre forteller oss hvordan vi har det nå, og samtidig sier noe om behovene vi har for å trives og utvikle oss. Det er viktig å akseptere følelsene våre, lytte til den og prøve å forstå dem. Det er viktig å kjenne våre egne følelser, men også følelsene til partner og barn.

Jeg kan skrive om følelser, men det er du som må oppleve dem.

Kjærlighet.

Kjærlighet er en følelse som kan beskrives med hengivenhet, nærhet og ømhet. Ofte har vi en opplevelse av tilhørighet og tilknytning når vi føler kjærlighet. Det gjør at vi kan kjenne empati og medfølelse med andre mennesker. Det gjør at vi bryr oss. Kjærlighet kan være rettet mot mennesker, som partner, barn, foreldre, besteforeldre og andre mennesker vi har en relasjon til. Den kjærligheten vi kjenner på, til de ulike menneskene, vil være forskjellig. Kjærlighet kan ofte oppleves som en litt svulstig følelse, gjerne med en varm fornemmelse som brer seg utover brystet. Denne følelsen fyller kroppen og sinnet vårt. Noen vil mene at kjærlighet er irrasjonell og vanskelig å definere.

Glede.

Glede oppleves som en positiv følelse, som vi gjerne vil dele med andre. Glede kan oppleves som en følelse av at det bobler på innsiden, økt energi og varme. Når vi kjenner på glede, kan psykisk og fysisk stress virke fraværende. Tankene og fokuset vi har kan oppleves mer positivt. Glede vil motivere til å gjøre mer av det som gir oss denne følelsen. Denne følelsen kan styrke bånd og relasjoner mellom mennesker. Hvordan vi opplever glede er veldig individuelt.

Interesse.

Denne følelsen gjør oss nysgjerrige og engasjerte. Allerede som barn er denne følelsen av stor betydning for å lære oss å utforske verden rundt oss. Denne følelsen hjelper oss til å være oppmerksomme på en hendelse, et objekt eller en prosess. Interesse vil altså hjelpe oss når vi skal samle tankene våre rundt en bestemt oppgave. Interesse gjør at vi ønsker å lære, og gir økt kunnskap. Dette er viktig for å kunne utvikle og tilpasse oss. Det kan være skadelig dersom vi blir møtt med avvisning eller manglende bekreftelse. 

Redsel.

Denne følelsen kan komme når du er i en situasjon som du opplever som farlig for deg selv eller andre. Dette er en sterk følelse. Denne følelsen kan oppleves som rask pust, hjertebank, tørrhet i munnen og kalde føtter og hender. Det kan oppleves som alt mellom mild uro til lammende frykt.

Behovet vi har er kan være beskyttelse, sikkerhet og trygghet.

Sinne.

Denne følelsen kan komme når du opplever at noe truende mot det som er viktig. Det kan være noen som tråkker over grensene dine, det kan være noe som hindrer deg i å oppnå noe eller det kan være i situasjoner der verdier og behov står på spill. Sinne vil gi deg styrke og kraft til å kunne stå opp og beskytte deg selv eller andre.

Behovet vi har er å kunne beskytte oss, og sette grenser.

Trist.

Denne følelsen kan komme når du opplever tap av relasjoner, for eksempel ved samlivsbrudd, dødsfall av kjente og kjære eller dyr vi er glade i. Følelsen kan også komme når du mister betydningsfulle verdier, håp drømmer eller muligheter. Tristhetsfølelsen kan oppleves som klump i halsen, tomrom i magen og kanskje et behov for å gråte. Følelsen kan oppleves alt fra melankoli til fortvilelse. Jeg har tidligere skrevet om sorgen vi kjenner på når vi mister våre kjære HER.

Behovet vi ofte har når vi er triste er støtte og trøst.

Skyld.

Skyld er en ubehagelig følelse, som vi helst ønsker å unngå. Når vi har skuffet eller såret noen, gjort et overtramp eller brutt en regel vil vi kjenne på skyldfølelse. Jeg tror de fleste foreldre har kjent på denne følelsen i forbindelse med barneoppdragelse. De fleste har nok også kjent denne følelsen i parforhold også. Skyld kan også oppleves over egne følelser. For eksempel er det mange som kjenner på skyld etter å ha vært sint. 

Vi får dårlig samvittighet, og vi har et behov for å ta ansvaret for situasjonen, og reparere. 

Sjalusi.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom vi tenker at det er et uttrykk for kjærligheten vi føler for hverandre.

Vi har et behov for bekreftelse på at den vi er glad i føler det samme for oss. Det kan være søsken som kjenner på sjalusi. Jeg har tidligere skrevet om søskensjalusi, som du kan lese HER. Eller det kan være at du kjenner på en utrygghet i parforholdet, og har et behov for at partneren bekrefter at du er elsket.

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig. For eksempel når partneren sier noe som egentlig sårer deg, men du reagerer med sinne. Noen ganger kan det være vanskelig å være helt sikker på hva slags følelse der er vi kjenner. For eksempel i en diskusjon kan det være flere følelser som kommer. Noen ganger kan det være vanskelig å fortelle om følelsene vi kjenner på. For eksempel kan det være utfordrende å fortelle partneren sin at du kjenner på sjalusi. Noen ganger kan det være vanskelig å møte andre i deres følelser. For eksempel være rolig og tålmodig når barnet legger seg ned i gangen, og verden går i grus fordi de blå vottene er våte. 

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig.

Hilsen Stine <3 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Vi voksne tenker fort konsekvenser og grensesetting når det gjelder barn. Det er ofte det vi snakker om når det gjelder barneoppdragelse. Hvorfor er det sånn egentlig?

Jeg og storebror satt å så på en film om en diger gorilla som vokser opp i en familie, og blir venn med sønnen i denne familien. Der sier de: «Ape ser, ape gjør». Dette er ganske beskrivende for barn også. Barn ser, barn gjør. Barn ser og imiterer oss voksne. Så kanskje vi må begynne med å oppdra oss selv?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Når det oppstår en situasjon, så ønsker vi voksne å få kontroll på denne situasjonen. For eksempel når vi skal spise middag hos besteforeldre, og hele storfamilien er samlet. Det er et barn der som ikke vil sitte ved bordet, og vil hvert fall ikke spise. Det vil påvirke alle som sitter rundt bordet, og som er klare til å begynne på middagen. Kanskje er det flere barn der, som da blir påvirket av både barnet som ikke vil sette seg til bordet, men også stemningen som begynner å bygge seg opp. Kjenner du deg igjen?

Vi kjenner på stresset, og kanskje vi får noen blikk fra andre voksne. Det er ofte i sånne situasjoner at vi voksne tyr til kjefting, trusler og beordring.

Blir det for mye kjeft og straff, vil vi oppnå at barnet skammer seg. Barnet vil kjenne på skam både for at det ikke mester situasjonen, og for å få kjeft. Hvordan ville vi opplevd å få kjeft, når vi gjorde en feil på jobb? Eller av partneren når vi misforstår noe i en dialog? Av og til så kan vi snakke til barn på en måte som vi ikke ville gjort til voksne. Det gjelder partner også, noen ganger.

Barn gjør så godt de kan, og det er i slike situasjoner at vi voksne må beholde hodet kaldt. Ifølge Hedvig Montgomery ønsker barn å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Barn gjør så godt de kan for å få dette til. Barn er små mennesker, som ikke har den livserfaringen som vi voksne har. Det betyr at vi må legge fra oss tanken om det handler om oss. For det gjør ikke det. Barn vet, ofte, hvordan vi voksne ønsker at de skal oppføre seg. Det handler om at de ikke klarer å få det til. Det handler om at barnet har det vanskelig, og trenger hjelp. 

Den voksne kan tvinge gjennom viljen sin. Dette er ganske vanlig, men det bør bare brukes ved akutte farer og kriser. Som når vi må beskytte barnet fra ulike situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem. Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. Dette er viktig og nødvendig for barn. Jeg har tidligere skrevet om konsekvenser og grenser for barn HER.

Hva hvis den voksne heller prøver å finne ut hva som oppleves problematisk for barnet? Være nysgjerrig på hva som skjer gjennom dialog med barnet. På denne måten vil det være samarbeid, respekt og likeverd mellom den voksne og barnet. Gjennom dialog er det mulig å lage avtaler, og løsninger. Jeg har tidligere skrevet om hvordan møte barns følelser på en god måte HER.

Hva er det viktigste for barnet akkurat nå? 

         «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer

         Kjærlighet, så kommer manerne av seg selv».

-Astrid Lindgren-

Hilsen Stine<3

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Økonomi er ofte fundamentet for en opplevelse av trygghet. Når denne bærebjelken ikke er lik i parforholdet, vil det gjøre noe med følelsen av trygghet i parforholdet. Det er ingen tvil om at økonomi påvirker dynamikken parforholdet, og kan være en kilde til konflikt.

Nå er januar her, og hverdagen er tilbake etter juleferien. Januar er en utfordrende måned for mange par. Ifølge Frode Thuen er det stor pågang hos samlivsterapeuten etter jul. Det er nok flere grunner til det. Eksempler kan være forventinger som ikke blir innfridd, og denne følelsen ble forsterket i juletiden. Det kan være at opplevelsen av ulikheter mellom partene ble forsterket i ferietiden, når hele familien var mye hjemme. Eller det kan være uenighet rundt økonomi. Økonomi er et tema som ofte går igjen, og som mange par syns er vanskelig og utfordrende.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det kan være uenighet knyttet til hvor mye penger som skal brukes til ferier, sparing, vedlikehold, oppussing og vanlig forbruk. Det kan være ulikt syn på hva som er sløsing av penger. Det kan være uenighet når det gjelder tiden vi ønsker å bruke på jobb for å tjene pengene. For eksempel at den ene parten ønsker å jobbe mye for å tjene mye. Den andre parten vil jobbe og tjene mindre, og heller bruke tiden sin på parforholdet eller familien.

Det kan være par der inntekten er veldig forskjellig, at den ene parten tjener mer enn den andre. Det kan være dere har brukt mer penger enn dere kanskje burde i julen, og at det merkes økonomisk nå i januar. Eller, det kan være at den ene i parforholdet mener at den andre har brukt for mye penger i julen. Krangler om penger kan begynne før jul ved at det er opplevelse av urettferdighet. For eksempel dersom tanken er at dere kjøper julegaver til egen familie.  Den ene har større familie, og dermed flere å kjøpe julegaver til. Den andre kan da klage på overforbruk. Dette er en krangel som ofte vil følge etter inn i det nye året.

I 2020 var det mange som mistet jobbene sine gjennom permitteringer og oppsigelser. Dette kan oppleves ekstra utfordrende og belastende nå etter julen. Det kan være at de ekstra utgiftene knyttet til jul kommer som videre belastning inn i det nye året. Det kan også påvirke parforholdet dersom den parten som tjente mest nå tjener minst.

Det er mange ting å være uenig om når det kommer det penger.

Det dere kan gjøre selv. 

Snakke sammen.

Økonomi kan være med på å skape negative følelser og tanker hos begge parter. Det kan påvirke selvfølelsen, og skape irritasjon og tristhet. Det er veldig viktig å snakke om disse følelsene. Dette kan oppleves både vanskelig å fortelle, og høre, men det er viktig. Ikke hold tilbake fordi du er redd for reaksjonen til partneren din. Økonomi er et viktig tema å snakke om. Hva med å lage en økonomi date? På den måten kan dere kanskje snu et ubehagelig tema til noe positivt. Dersom dere lager en fin stund, så kan det gjøre det litt lettere å snakke om vanskelige ting.

Er det vår økonomi? Eller er det dine og mine penger? Skal begge bidra like mye, uansett inntekt? Eller skal det være felles kontoer til forskjellige utgifter?

Dette er viktige spørsmål som må snakkes om. Dersom dere ikke har snakket om den økonomiske fordelingen dere har nå, kan det jo være at dere begge ønsker en forandring. For veldig mange oppleves det utfordrende og vanskelig å snakke om penger. Det fører til at mange ikke er helt ærlige med partneren sin om hvordan de bruker penger. 

Vær ærlig om penger. 

Hvis dere krangler mye om penger, så kan det føles lettere å lyve, eller unnlate å fortelle partneren din om penger. Hvis du derimot velger å være ærlig så vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold. Det er viktig å snakke med partneren din når noe plager deg. Både om det er irritasjon over partnerens prioriteringer og forbruk, eller om det er din egen skyldfølelse når du har brukt mye penger. Begge deler er like viktige å være ærlige om.

Lag en plan sammen.

Det kan være lurt å sett opp et budsjett sammen. Lag et budsjett og en fordeling som passer for dere, og som dere begge kan leve med. Det er også er viktig er at dere begge holder dere til avtalen dere har laget. Hvis det dukker opp ting, så må dere snakke sammen før dere bruker penger utenom budsjettet. 

Er du nyforelsket når du leser dette. Det er kjempelurt å ta denne økonomi praten tidlig, så tidlig som mulig.

Lykke til ❤️

Hilsen Stine <3

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/