De aller fleste voksne har bedt barn om ikke å være sinte, sagt at barnet må slutte å gråte eller at barnet må oppføre seg. Selv om vi egentlig vet at ingen som slutter å være lei seg eller sint selv om noen ber oss om det. Det kan oppleves utfordrende å skulle møte følelsene til barnet på en god måte. Noen av dagens voksne har selv vokst opp med foreldre som ikke snakket om følelser. Derfor kan det for mange oppleves som et vanskelig område.
Ifølge John Gottman er det viktig å bekrefte barnets følelser. Dette hjelper barnet til å vokse emosjonelt, sosialt og intellektuelt. Gottman har skrevet om emosjonstreningens 5 trinn.
- Være bevisst på barnets følelser.
Det å være bevisst på følelser betyr å være klar over en følelse når den er der. Altså identifisere egne følelser, og se følelser i andre. Voksne som er bevisste egne følelser kan bruke denne sensitiviteten for lettere se barnets følelser.
Følelsene hos barnet kan bli uttrykt indirekte, noe som kan gjøre det utfordrende å forstå barnets følelse. Barnet kan gjemme det i dagligdags atferd, lek og handling. Dette er ofte ubevisst fra barnets side. Eksempler på dette kan være at barnet begynner å snakke mer babyspråk når det blir storesøsken, eller at tristhet blir skult bak sinne. Dersom voksne har et åpent sinn og lytter vil det likevel være mulig å se budskapet.
- Se på følelser på følelser som en mulighet til læring og nærhet
Når barnet opplever kriser så trenger det at voksne forstår. Så ved å snakke om følelser med det samme de oppstår vil barnet føle seg forstått. Når voksne anerkjenner barnets følelse vil barnet tilegne seg ferdigheter for å trøste seg selv senere i livet. Det gir også den voksne mulighet til å vise empati og til å bygge nærhet til barnet.
- Verdsette barnets følelser og lytte med empati
Dersom den voksne heller klarer å lytte til det barnet forteller, stille åpne spørsmål og være undrende til det barnet forteller vil barnet føle seg sett. På samme måte som den voksne kan lese barnets kroppsspråk, leser barnet den voksnes. Det er derfor viktig at den voksne prøver å ta på seg barnets perspektiv briller. Voksne har mye mer livserfaring og det kan derfor være lett å hoppe for fort til rådgivning. Ved at voksne kommer med løsninger på barnets små og store kriser kan vi fort overse barnets følelser.
Prøv å unngå ordet men, for eksempel: «Jeg skjønner at du er lei deg for at favoritt leken din er ødelagt, men det vil gå over»
- Hjelpe og veilede barnet med å beskrive følelsene sine.
Den voksne kan veilede barnet til å finne ord som beskriver følelsen barnet har. For eksempel når et barn detter og slår seg og begynner å gråte. Da kan vokse trøste barnet og fortelle at barnet er lei seg. Den voksne beskriver følelsen til barnet, og barnet vil lære å sette ord på følelsene sine.
- Sette grenser og samtidig hjelpe barnet med problemløsning.
For eksempel når et barn blir sint og biter. Da er det viktig å anerkjenne sinne, men samtidig sette grenser for bitingen. Det er viktig at barnet forstår at det handlingen som er problemet, ikke følelsen. Her har den voksne mulighet til å finne en alternativ handling sammen med barnet. Kanskje kan dere sammen komme fram til at barnet kan trampe i gulvet i stedet for å slå.
Det kan være vanskelig og krevende å møte barns følelser. Det er ingen voksne som vil gjøre det riktig hver gang, og det bør heller ikke være målet. Barn vil få erfaringer i det å føle på urettferdighet, misforstått og måtte håndtere ting selvstendig.
Hilsen Stine <3
Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/
Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/
