Vi voksne tenker fort konsekvenser og grensesetting når det gjelder barn. Det er ofte det vi snakker om når det gjelder barneoppdragelse. Hvorfor er det sånn egentlig?
Jeg og storebror satt å så på en film om en diger gorilla som vokser opp i en familie, og blir venn med sønnen i denne familien. Der sier de: «Ape ser, ape gjør». Dette er ganske beskrivende for barn også. Barn ser, barn gjør. Barn ser og imiterer oss voksne. Så kanskje vi må begynne med å oppdra oss selv?
Når det oppstår en situasjon, så ønsker vi voksne å få kontroll på denne situasjonen. For eksempel når vi skal spise middag hos besteforeldre, og hele storfamilien er samlet. Det er et barn der som ikke vil sitte ved bordet, og vil hvert fall ikke spise. Det vil påvirke alle som sitter rundt bordet, og som er klare til å begynne på middagen. Kanskje er det flere barn der, som da blir påvirket av både barnet som ikke vil sette seg til bordet, men også stemningen som begynner å bygge seg opp. Kjenner du deg igjen?
Vi kjenner på stresset, og kanskje vi får noen blikk fra andre voksne. Det er ofte i sånne situasjoner at vi voksne tyr til kjefting, trusler og beordring.
Blir det for mye kjeft og straff, vil vi oppnå at barnet skammer seg. Barnet vil kjenne på skam både for at det ikke mester situasjonen, og for å få kjeft. Hvordan ville vi opplevd å få kjeft, når vi gjorde en feil på jobb? Eller av partneren når vi misforstår noe i en dialog? Av og til så kan vi snakke til barn på en måte som vi ikke ville gjort til voksne. Det gjelder partner også, noen ganger.
Barn gjør så godt de kan, og det er i slike situasjoner at vi voksne må beholde hodet kaldt. Ifølge Hedvig Montgomery ønsker barn å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Barn gjør så godt de kan for å få dette til. Barn er små mennesker, som ikke har den livserfaringen som vi voksne har. Det betyr at vi må legge fra oss tanken om det handler om oss. For det gjør ikke det. Barn vet, ofte, hvordan vi voksne ønsker at de skal oppføre seg. Det handler om at de ikke klarer å få det til. Det handler om at barnet har det vanskelig, og trenger hjelp.
Den voksne kan tvinge gjennom viljen sin. Dette er ganske vanlig, men det bør bare brukes ved akutte farer og kriser. Som når vi må beskytte barnet fra ulike situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem. Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. Dette er viktig og nødvendig for barn. Jeg har tidligere skrevet om konsekvenser og grenser for barn HER.
Hva hvis den voksne heller prøver å finne ut hva som oppleves problematisk for barnet? Være nysgjerrig på hva som skjer gjennom dialog med barnet. På denne måten vil det være samarbeid, respekt og likeverd mellom den voksne og barnet. Gjennom dialog er det mulig å lage avtaler, og løsninger. Jeg har tidligere skrevet om hvordan møte barns følelser på en god måte HER.
Hva er det viktigste for barnet akkurat nå?
«Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer
Kjærlighet, så kommer manerne av seg selv».
-Astrid Lindgren-
Hilsen Stine<3
Følg meg gjerne på:
Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/
Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/
