Jeg vil ut av parforholdet vårt – Den vanskelige samtalen

Det er helt normalt å kjenne på usikkerhet og tanker om tvil i perioder. I de fleste parforhold vil det være tanker som «Er dette virkelig den store kjærligheten?» «Er dette alt?» «Har jeg valgt rett person for resten av livet?» Jeg har tidligere skrevet om når en av partene tviler i forholdet Her.

Når du derimot kjenner på en tvil som ikke går bort. Kanskje har du snakket med partneren din om disse tankene og følelsene, men ikke opplever at tvilen blir mindre. Kanskje heller tvert imot. Du har derfor kommet fram til at du vil avslutte parforholdet. Når du ikke ser for deg en fremtid sammen med partneren. Du har bestemt deg for at det riktige for deg er å avslutte parforholdet. 

 

Forbered deg mentalt. Det kan oppleves utfordrende å se at partneren bli lei seg, trist, skuffet og sint. De fleste ønsker jo ikke å såre partneren sin. Dette kan gjøre at denne samtalen utsettes, fordi den er vanskelig å gjennomføre. Når du har bestemt deg, så må du si det.

Vær ærlig! Vær tydelig! Vær rolig!

 

Vær ærlig! Det vil nok ikke dukke opp et godt tidspunkt for å ta denne samtalen, men det kan være lurt å si dette når dere har tid til å snakke om det. Det kan være lurt å si at du har noe viktig å snakke om, og at dere må sette av tid til en samtale. Ha selvtillit om at dette er det beste for deg. Dette er en ting du kanskje har tenkt lenge på, og kanskje har du utsatt denne samtalen lenge nok. 

 

Vær tydelig! Gi partneren din en ordentlig forklaring på hvorfor du vil avslutte. Det kan være lurt å skrive ned det du skal si på forhånd. På den måten kan det være lettere å få sagt det du vil si. Kommuniser i jeg-form. For eksempel «Jeg føler ikke dette parforholdet er bra for meg lengre» «Jeg syns vi skal avslutte parforholdet, og leve hvert vårt liv»

 

Vær rolig! Det kan være partneren din møter deg irrasjonelt. Det kan være det kommer beskyldninger og anklager. Uansett hvordan partneren din reagerer, prøv å behold roen. Prøv å møt partnerens følelser. Pust med magen, og tenk før du snakker.

 

Hvis det er mulig, bør forholdet avsluttes på en moden og sunn måte. Det kan oppleves veldig utfordrende og vanskelig fordi det er så mye følelser. Det er dine følelser, og det er partnerens følelser. Se for deg at livet ditt er en bok. Boken som beskriver livet ditt, er delt inn i ulike kapitler. Det ene kapittelet handler om deg og partneren din, om gleder og sorger dere har delt i parforholdet. Om opp og ned turer dere har hatt sammen. Det er trist hvis dette kapittelet avsluttes med følelser som frustrasjon og sinne. 

Noen kan oppleve en lettelse over at avgjørelsen endelig er tatt, en opplevelse av å komme i mål. Etter kanskje å ha brukt måneder, eller år, i en tvilsfase er bruddet et faktum. Denne prosessen kan oppleves slitsom. På den ene siden er det en følelse av frihet, men den er kanskje blandet med følelser av sorg og skyld ovenfor partneren og eventuelle barn.

Det kan oppleves uforutsigbart, usikkert, frykt og tomhet. Vi mennesker er ofte redde for forandringer. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får. Samlivsbrudd betyr en stor forandring for alle de det berører, som deg selv, partner, barn og familie. Etter bruddet er det vanlig at det kommer tanker som: «Gjorde jeg det rette?» «Kunne jeg prøvd mer?» «Hvorfor er jeg så lei meg når det var dette jeg ønsket?»

Du kan oppleve sorg. En sorg over det som har vært, og at dere ikke fikk det til. Kjenn på følelsene som oppstår. Erkjenn at du har det vondt. Snakk om følelsene og tankene dine. Det kan være mange som tror og tenker at den som er pådriveren for å avslutte et parforhold ikke har det vondt. Det kan oppleves like vondt for den som ønsker å avslutte forholdet, som for den som blir forlatt. 

Kjærlighetssorg kan oppleves som en krise i livet, Ordet krise betyr forandring. Denne endringen kan være smertefull. Det kan oppleves som å miste noe av seg selv. Denne forandringen kan også ta veldig lang tid å venne seg til. 

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Positiv opplevelse – Hyttetur med familien.

Det som kan være fint med å være et annet sted enn hjemme er at det ikke er praktiske ting som skal gjøres. Ingen vaskemaskin som skal settes på, ingen klær som skal brettes og legges på plass. Vi er kanskje flinkere til å senke skuldrene og nyte tiden. Det blir et avbrekk i hverdagen. For barna er det en opplevelse. For barna er det tid sammen med de voksne. Og det liker barn.

I helgen var vi på hyttetur i Vrådal. Vi er; meg, min mann og våre to gutter på fire og ett år.

 

Avklare forventninger

Før turen kan det være lurt at de voksne setter seg ned og snakker sammen. Det kan være lurt å avklare forventninger. For eksempel: 

  • Hvor mye skal vi bruke telefon og pc? 
  • Hva skal vi spise i løpet av helgen, og når kjøper vi inn maten? 
  • Når på dagen skal vi reise? For noen passer det å kjøre når barn skal sove på kvelden. For andre passer det på dagen. 
  • Det kan være lurt å sjekke værmeldingen, både for å vite hvilken type klær som skal pakkes, men også for å lage seg noen tanker rundt om vi skal være mye ute. 

Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig lurt for å unngå diskusjoner basert på antagelser. Med det mener jeg for eksempel; «Jeg trodde vi skulle kose oss i helgen, ikke at du skulle jobbe»

Det kan også være lurt å snakke med barna om hva de forventer. Fortelle litt om hva de voksne har tenkt. På den måten vet de hva de kan glede seg til.

 

La turen begynne når vi setter oss i bilen. 

Det kan være lurt å senke forventningene om når turen begynner. Ved å la turen begynne med bilturen kan vi unngå unødvendig stress. Ha med noe god og enkel mat og drikke. Legg inn tid til tissepauser. Selv på korte kjøreturer er det nødvendig å tømme små blærer. 

 

Positiv opplevelse. 

Lag en positiv tur for barna, slik at turen blir en positiv opplevelse. Ved å snakke om forventninger er det lettere å legge til rette for en positiv opplevelse. Familien skaper nye opplevelser å snakke om. Det kan være en veldig fin ting i denne tiden vi er i nå, med så mange restriksjoner.

 

Vær sammen med barna.

Ifølge Frode Thuen trenger barn full oppmerksomhet, ikke bare tid. Det betyr ikke at barna trenger fullt fokus hele tiden.  Det betyr å være mentalt tilstede når vi er sammen med familien. 

Det er godt for samholdet i familien å være sammen. Det er med på å bygge gode relasjoner i familien. Det kan komme godt med når konfliktfylte situasjoner oppstår. Slike situasjoner kan oppstå dersom hverdagen er preget av stress, hjemmekontor, dårlig søvn eller andre ting. Det øker også sjansen for at barna betror seg om vanskelige ting. Det er lurt og viktig å bruke tid sammen med barna, og familien.

 

 

Dersom dere ønsker dere et avbrekk kan jeg virkelig anbefale dere å ta en tur til Vrådal. Når det er snø er det kjempe fine ski muligheter. Er det ikke snø er det mange fine turmuligheter.

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Hva er utro? Er du bevisst på egne og partnerens grenser?

Hvor går grensen for å være utro?

Her er det nok veldig mange ulike meninger! Tidligere var sex utenfor ekteskap en allmenn oppfatning av utroskap. I et monogamt forhold vil det å ha sex med andre enn partneren, for de aller fleste, bli betegnet som utroskap fortsatt. Ifølge Frode Thuen er det forskjell på menn og kvinner. Menn vektlegger det seksuelle sviket, mens kvinner vektlegger intimitet og fortrolighet som et større svik enn sex. Det betyr ikke at alle kvinner tenker at mannen har vært utro dersom han har nærhet og fortrolighet med en kollega. Det betyr heller ikke at ingen menn ville tenke at kvinnen ikke var utro gjennom nærhet og fortrolighet med en kollega.

 

Vennskap som utvikler seg.

Består av forlokkende og spennende ting. Det kan være felles humor, gode samtaler, beundring og bekreftelse. Etter hvert blir det kanskje flørting og forelskelse. Til slutt kanskje seksuelle opplevelser og enn hemmelig allianse.

 

Betatt av andre.

Ifølge Frode Thuen er ikke kjærlighet til partner en vaksine mot å bli betatt av andre. De fleste vil oppleve å bli tiltrukket av andre enn partneren sin i løpet av et langt samliv. Dette er ikke noe som er unormalt. Du har likevel to valg. Det ene er å gi næring til dette begjæret, og legge til rette for kontakt som du igjen skjuler for partneren din. Det andre valget er å ikke etablere kontakt som kan føre til at du mister kontrollen over følelsene dine, og kan føre til et ønske om å være utro.

 

Hvor går deres grenser i parforholdet?

I et parforhold er det viktig å snakke om grensene rundt utroskap. Sette ord på egne grenser, og høre hva partnerens grenser er. Dersom det er en avstand der er det viktig å komme fram til noe som føles greit for begge parter.

Vet du hva din partner definerer som utroskap?

Har du vært tydelig på hva du definerer som utroskap?

Er det greit med flørting når det er gutte/jentekveld på byen? Er det greit å flørte med en kollega på jobben? I dag er det ganske lett å opprette ny kontakt, og beholde kontakt gjennom sosiale medier som instagram, snap, facebook. Hvilken type kontakt er det greit å ha?

Denne samtalen kan det være lurt å ha ganske tidlig i forholdet. For å være sikker på at dere er på bølgelengde. Det kan også være lurt å denne samtalen med jevne mellomrom for å minne hverandre på hvor grensene går.

 

Avstand mellom holdning og handling.

De fleste vil være enige i at utro ikke er greit. Likevel er det mange som ikke er trofaste mot partneren sin. Ønsket og forventningen om evig troskap er sterk. Så hvorfor er det da så mange som er utro?

Ifølge Justin J. Lehmiller er hver fjerde eller femte utro mot ektefellen sin. Det kan også være at tallene er enda høyere fordi det kan finnes mennesker som ikke vil innrømme utroskap i slike undersøkelser.

Er det slik at vi forventer mer av en partner enn av oss selv?

 

Ulike omstendigheter rundt utroskap.

Frode Thuen (2006) beskriver uaktsom, forsettlig og overlagt utroskap.

Uaktsom utroskap er å havne i en situasjon som ikke var meningen eller tanken. Et eksempel her kan være at du er i en periode i forholdet du ikke føler deg sett eller bekreftet, så skal du ha en venninne kveld på byen med god mat og vin. Du drikker kanskje mer vin enn du hadde tenkt, og får mye oppmerksomhet av en kjekk mann som er pågående. Kanskje det ender opp med seksuell kontakt.

Forsettlig utroskap beskrives som vennskap som utvikler seg. Det betyr at du ikke direkte planlegger å være utro, men du legger likevel til rette for en kontakt der hensikten er utroskap. Du går inn i situasjonen med åpne øyne, og du ønsker å gjøre dette. Det er en fristelse du vet du burde unngå, men ikke klarer å motstå.

Overlagt utroskap er planlagt i den for stand at du oppsøker steder som du treffer andre. Et eksempel kan være at du planlegger gutteturer på byen, med øl og flørting, og kanskje til og med seksuell kontakt.

 

Hvordan takle utroskap?

Det vil være mye følelser hos både den som har vært utro og den som har blitt bedratt. Det kan oppstå følelser som sorg, sinne og skuffelse. Det er viktig å snakke sammen om alle disse følelsene og tankene. Det er viktig å fortelle partneren om følelsene du har. Dersom følelsene som oppstår ikke blir snakket om kan det føre til både fysiske og psykiske plager.

For den som blir bedratt vil det oppleves truende og vondt. Tryggheten og tillitten i parforholdet ødelegges. Det er mange som opplever at selvtilliten blir dårligere, og det kan dukke opp spørsmål som: «Hva er galt med meg?» «Hvorfor har jeg ikke merket noe?» «Jeg trodde ikke parforholdet vårt var så dårlig?» Den som er blitt bedratt kan ha et stort behov for bekreftelse av partneren sin. Det kan også dukke opp et kontrollbehov, for å sjekke sosiale medier, telefon, e-post eller andre ting.

Den som har vært utro kan også gå gjennom en vanskelig tid, og kjenne på følelser som skam, frykt og sorg. Den som har vært utro kan ha vanskeligheter med å tro på partneren sin som sier at du er tilgitt. Det kan også oppleves invaderende at partneren har et stor kontrollbehov.

Det kan være godt å snakke med gode venner, men det kan være lurt å begrense antall mennesker å snakke om denne vanskelige situasjonen til. Gode råd fra venner og familie, når du er i et følelsesmessig kaos, kan føre til enda mer innvendig kaos. Det er veldig mange meninger om, og følelser rundt utroskap.

Husk at det ikke er greit å snakke med barn om utroskap. Dette er det de voksne som skal ordne opp i. Det kan oppleves kjempe vanskelig!

Vent med å ta avgjørelser til sjokket har gitt seg. Vi tenker ikke klart når vi er i sjokk.

Dersom dere ønsker å komme dere gjennom denne situasjonen og fortsette parforholdet er det viktig å ha realistiske forventninger. Dere må begge legge det bak dere, og dere må begge ønske og ville fortsette parforholdet. Parforholdet kan overleve utroskap, men det vil kreve tålmodig arbeid med å gjenskape tilliten. Det er ofte behov for hjelp utenfra av terapi, enten på familievernkontor, eller andre terapeuter som kan hjelpe dere gjennom krisen.

 

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Sorgen når vi mister en av våre kjære – Dødsfall i familien.

Jeg og min gutt på fire år satt å så på filmen min bror bjørnen 2. Det er en veldig fin film som handler om tilhørighet, familie, kjærlighet og savn etter de kjære som har gått bort. En pappa forteller sin datter, at hennes avdøde mor er med henne i hjertet. 

 

Artur Odden
21.06.1954. – 15.04.2015.

Det fikk meg til å tenke på min pappa som døde for snart seks år siden, tre måneder før jeg skulle gifte meg. Bryllupsdagen var en fantastisk dag, men det er klart at jeg også kjente på et savn. Det var også et savn når jeg fikk barn. En tristhet over at mine to gutter ikke vil bli kjent med den fine pappaen min. Etter hvert som tiden går blir de vonde følelsene mindre overveldende. Gleden over gode minner tar mer plass, og sorgen over det som engang var blir mindre. 

 

 

Sånn var det for meg! 

 

Det er viktig å huske at følelser er veldig individuelt.

Det er mange følelser som kan komme i forbindelse med dødsfall. Savn, lengsel, sinne, skyld, lettelse, nedtrykthet og likegyldighet er eksempler på følelser som kan oppstå. Her er det viktig å huske at alle følelser er like viktige å lytte til. Det er ingen følelser som er feil, eller noe å skamme seg over. Vi styrer ikke følelsene våre. Følelser blir heller ikke borte selv om vi ikke snakker om dem. Tvert imot! 

Ordet krise betyr forandring. Når noen dør fører det ofte til en endring i livet til de som skal leve videre. Denne endringen kan være smertefull. Det kan oppleves som å miste noe av seg selv. Denne forandringen kan også ta veldig lang tid å venne seg til.

 

Barn som mister en voksen eller søsken

Det kan være en forelder, bonusforelder, besteforeldre eller andre voksne som barnet har kjært. Det kan også være barn som mister et søsken. Ifølge Helsedirektoratet bør barn inkluderes i sorgen. Det kan være at dette er det første møtet med døden, og barnet ikke har noe erfaring med dette. Barn har en godt utviklet fantasi, og fantasi kan være skumlere enn realitet. Det kan være lurt at barn tar del i det de ønsker, for eksempel planlegging og ta del i begravelsen. Det er viktig at barn blir inkludert i sorgen, og at de får snakke om sine følelser og tanker. 

Det er viktig å møte barnets følelser. Dette er noe som kanskje kan oppleves overveldende og skulle kjenne både på sine egne følelser og barnet sine. Barn kan ofte gå inn og ut av sorg, de veksler mellom gråt og lek. Det kan oppleves utfordrende for de voksne og følge barnets signinger. Det kan være lurt å inkludere barnehage eller skolen. Ved at barnehage eller skole og hjemmet har en god dialog vil det kunne dempe påkjenninger hos barn. De fleste barnehager og skoler møter mange barn i sorg, og vet viktigheten av å støtte barn i sorg.

 

Vokse som mister et barn.

Det kan oppleves vanskelig og utfordrende å snakke sammen om følelser og tanker. De voksne kan ha ulik måte å sørge på, noe som kan påvirke kommunikasjonen i parforholdet. Det kan oppleves som utfordrende å se og anerkjenne den andre når vi har det vondt selv. Det er viktig at partene lytter til hverandre og gir rom for den andres følelser og tanker. Her kan det være veldig ulike behov, og det er vanskelig. Det er en egen sorg, det er partnerens sorg og det er felles sorg. Det kan være utfordrende å veksle mellom disse.

Dersom det er et barn som dør, og barnet har søsken er det kjempe viktig at de voksne snakker med barnet om sin egen sorg. Det er viktig at barnet forstår de voksnes reaksjoner slik at barnet ikke blir sittende med feiloppfatninger. For eksempel kan noen barn føle og tenke at de er mindre betydningsfulle, og lure på om de voksne hadde vært like lei seg om det var den gjenlevende som døde i stedet. Det er viktig å være bevisst på endringene som skjer i samspillet i familien. Dette for å hindre at samspillet endrer seg i negativ retning. Som voksen i en familie er det vi som har ansvaret for å snakke om endringer som skjer.

 

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er det fire ulike faser i en sorg. 

Sjokkfasen: I denne fasen kan det oppleves uvirkelig, og kanskje har vi ikke helt oversikt over hendelsens betydning og omfang. Sjokk, lammelse og fornektelse er følelser som kan dukke opp i denne fasen. Ofte kan det være vanskelig å oppføre seg normalt, eller tenke klart.

Reaksjonsfasen: I denne fasen går det opp for oss hva som har skjedd, og betydningen det vil få for oss. Kroppslige symptomer, atferdsforandringer, angst og depresjon er følelser som kan dukke opp i denne fasen. Det kan oppleves utfordrende å forestille seg livet fremover.

Reparasjonsfasen: I denne fasen klarer vi finne interesse og glede i omverden og aktiviteter som betydde noe for oss før. Det vil ikke opplevesaltoppslukende lengere og vi vil lettere klare å tenke på andre ting enn det som har skjedd. 

Nyorienteringsfasen: I denne fasen begynner det å bli litt lettere å se fremover. Livet føles litt lettere og vi kan begynne å skape strategier for livet videre.

 

Det er veldig vanlig at vi hopper litt frem og tilbake mellom disse sorgfasene. Det kan være noen som er innom alle fasene, noen som ikke er det. Begge deler er like normalt, og helt greit. Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan sorgfasene ser ut.

 

Til deg som har mistet en kjær person. Her kommer noen velmenende råd. 

  • Del sorgen din med de rundt deg. 
  • Tillat å kjenne på de følelsene du føler
  • Det kan være godt å gråte, både alene og sammen med noen.
  • Det er tillatt å være sint
  • Det er tillatt å være lei seg
  • Det er tillatt å le
  • Det er tillatt å føle skyld fordi du har sagt noe, eller burde sagt noe til den avdøde.
  • Prøv å få i deg mat og drikke
  • Prøv å få deg nok søvn
  • Det kan hjelpe med rutiner som for eksempel jobb, skole, fritidsaktiviteter, trening eller andre ting.

Husk at sorg tar tid!

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

14 tips til et bedre familieliv!

Det er i dag vanlig at foreldre er i full jobb, og barna er i barnehage eller på skolen. Det er nok mange som opplever at det er har tid og mye som skal gjøres. For barn er det ikke nødvendigvis aktiviteten som er det viktige. Det er tiden sammen med de voksne. Hva med å senke kravene, og sette av tid? 

 

  • Stress ned

Stress gjør at ting ofte tar lengre tid, og yteevnen går ned. Stress er også smittsomt, derfor kan barn bli påvirket av foreldrenes stress. Når du kjenner at skuldrene blir litt høyere kan det være lurt å stoppe opp, og puste litt. Pust med magen, til et punkt bak navlen.

 

  • Ha det gøy sammen.

Smil og le mer, ikke vær så seriøs. Smil og latter kan være med på dempe følelse av stress.

 

  • Le sammen

Det sies at latter forlenger livet. Det vet jeg ikke helt om stemmer, men latter kan være med på å minske stresset i hverdagen. Ifølge Laura Kurtz ler kvinner mer enn menn, mens mannen latter er mer smittsom. Videre forteller hun at par som lo mye sammen følte seg tryggere og nærmere hverandre.

 

  • Sett av skjermfri tid sammen. 

Med skjermfri tid så mener jeg legge bort engen telefon og data. Det er sikkert foreldre som ser på tv eller spiller tv spill sammen med barna sine. Da gjør du noe sammen med barn som de setter pris på. 

 

  • Samle dere rundt måltider. 

Måltider kan bli en veldig hyggelig familiestund. Det gir også en fin mulighet til å gjøre noe sammen ved at alle bidrar i matlagingen. Felles måltider er en fin mulighet til å snakke sammen om dagen, og dele store og små opplevelser.

 

  • Plei parforholdet.

Ifølge John Gottman er den største og beste gaven to foreldre kan gi sitt barn, er et kjærlig parforhold. Barn utvikler seg sunnere, både emosjonelt og intellektuelt, dersom foreldrene har et sterkt bånd. Det er derfor lurt å ta vare på hverandre og på parforholdet. Gå på date. Ha sex. 

 

  • Ha egentid

Sett av en halvtime om dagen til noe som gleder deg. Det kan være å lese bok, se film, skrive blogg, ta et bad, trene, gå tur. Eller det kan være noe helt annet! Snakk med noen om det som frustrer deg. Ofte kan det hjelpe å ringe en venninne å få satt ord på ting som er irriterende eller frustrerende.

 

  • Vær ærlig om penger. 

Mange par krangler om penger. Ved å være ærlig vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold. Snakk sammen om økonomi, og sett opp en felles oversikt.

 

  • Sett av tid der barna er i fokus.

Ifølge Køltzow (2015) er en sosial stund den tiden barnet og den voksne er engasjert i samme ting. Det er gylden øyeblikk med et felles fokus. En sosial stund handler om av hverandre, og i noe sammen. Det kan være å leke sammen, spille sammen, lese sammen eller gå en tur sammen. 

 

  • Ingen er perfekte

Det er ingen som klarer å gjøre alt perfekt. Det er mer enn bra nok at vi gjør vårt beste.

 

  • Snakk pent til hverandre, og husk å si takk.

Dette er vanlig høflighet, og noe vi ofte er opptatt av i andre sammenhenger. Når vi voksne snakker pent til og om hverandre vil barna også gjøre det. Barnet vil imitere de voksne, og identifisere seg med dem. Det er derfor viktig at de voksne er gode rollemodeller. Samtidig er dette noe som også lett kan glemmes. Har du husket å takke partneren eller barnet ditt for noe i dag?

 

  • Sett grenser

For å oppleve trygghet har barn har behov for forutsigbarhet, klare rammer og struktur. Det er viktig å gi klare beskjeder og være tydelig på forventninger.

 

  • Ha gode leggerutiner

Ved å etablere rolige og faste rutiner for kveldsstell og legging vil det bli mindre frustrasjon både hos foreldre og barn. Det er viktig å skape gode rutiner som passer din familie. 

 

  • Husk at felles barn er felles ansvar. 

Støtt hverandre. Dere trenger ikke gjøre alt likt, men ikke kritiser hverandre. Gi plass til hverandres ulikheter. Hjelp hverandre bedre. Hei på hverandre heller enn å klage på hverandre. Husk at dere er et team!

 

Jeg håper dere får en fin mandag, og en fin uke 🙂

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Familien som system – Del 3: Barn som pårørende

Det finnes barn som vokser opp i hjem der voksne sliter med rus, fysisk eller psykisk sykdom. Begrepet barn blir brukt om barn og unge under 18 år.

Barn som har voksne med vanskeligheter har tanker og spørsmål om det som skjer, men det er ikke alltid at de tør å stille spørsmål eller vise hva de føler. Barn kan være redde for at den voksne med vanskeligheter vil få det verre. Ifølge Hauken og Dyregrov (2015) kan barn slite mer enn voksne forstår. Det kan være barnet opplever konsentrasjonsvansker, problemer med søvn eller fysiske smerter i kroppen, for eksempel magen eller hode. Ifølge Hauken og Dyregrov (2015) kan barn ta på seg oppgaver hjemme for å avlaste de voksne. For eksempel pass av søsken, vaske huset, lage mat, unngå å spørre om hjelp eller ikke ta med seg venner hjem.

Dersom barnet opplever at voksne har «nok med sitt» kan det være at barnet ikke snakker om sine følelser, tanker og bekymringer. Barnet vil på denne måten prøve å beskytte de voksne ved å ta mindre plass. Noen barn vil derfor føle seg alene og ensomme.  

 

Barn som har en klar forståelse av den voksenes vanskeligheter vil oppleve å være adskilt fra den voksenes vanskelighet. Det vil si at barnet ikke sitter med en opplevelse av skyld i forhold til den voksnes vanskeligheter. Ved at ting blir snakket om vil forvirring, fortvilelse og angst dempes. Ifølge Hauken og Dyregrov (2015) vil barnets mestring være avhengig av hvordan de voksne håndterer eget stress, og hvordan de klarer å snakke med barnet om situasjonen.

Ifølge Eide og Rohde (2009) er det viktig at voksne tar utgangspunkt i barnets opplevelse knyttet til den voksnes lidelse. Jo mindre barnet er, jo mer enkelt og konkret bør det være. Det er viktig at barn får både mulighet til å fortelle hvordan de har det og mulighet til egentid der de kan være seg selv. I samtaler med barn er det også viktig å sjekke ut om barnet forstår det som blir sagt underveis i en samtale. Dersom det er små barn kan det også være nødvendig å ta opp samtalen flere ganger.  Det viktig å tørre å snakke med barnet. Det finnes ikke usynlige barn, det er de voksne som usynliggjør dem. Det er viktig å snakke med barnet for å få barnets historie. Ifølge Osen (2015) er det viktig at barnets bekymring blir satt ord på slik at den voksne blir klar over hva det er barnet bekymrer seg for. Tidligere hendelser som har skjedd, og er opplevd vil ikke bli verre av å snakke om det. Det vil tvert imot være med på å gi barnets opplevelse virkelighetsstatus.

 

For å oppleve trygghet har barn har behov for forutsigbarhet, klare rammer og struktur. Dersom rollene til de voksene endres, og samspillet i familien blir annerledes er det viktig å si noe om dette til barnet. Et eksempel kan være at far fått kreft, og må derfor, i perioder, være på sykehus. Det rollemønsteret han har hatt endres. Kanskje er det han som har hentet barnet etter barnehagen eller skolen, og nå må mor eller en annen voksen gjøre det. Det er de voksnes ansvar å snakke om disse endringene.

Ifølge Haugland mfl. (2015) innebærer det sosiale, følelsesmessige og praktiske belastninger for barn dersom voksne er alvorlig syke, enten det er fysisk sykdom, psykisk sykdom eller rusavhengighet. Det vil være en økt risiko for at barn utvikler atferdsmessige, sosiale og emosjonelle problemer selv. Det er også en økt risiko for at barn opplever dårligere foreldrefungering og et konfliktfylt samspill i familien. Dette betyr ikke at det vil gå dårlig for alle barn som har voksne med vanskeligheter. Ifølge Haugland mfl (2015) klarer noen barn seg bra til tross for syke eller rusavhengige foreldre.

Sosial støtte er en viktig ressurs for familier med vanskeligheter. Ifølge Eide og Rohde (2009) bør det derfor være ønskelig og lov i både barnehager og skoler å snakke med familier der barn er pårørende. Ifølge Bugge, Røkholt og Aamotsmo (2015) vil det være lettere å forbygge enn å reparere problemer. Ved at barnehage eller skole og hjemmet har en god dialog vil det kunne dempe påkjenninger hos barn.

 

Vi voksne må også tørre å se og spørre barn. For eksempel så er psykisk sykdom enda ofte assosiert med mange fordommer og det er mye tabu rundt psykiske utfordringer. Dette kan kanskje gjøre det vanskelig å snakke med barn? Det vi kan gjøre selv er å øke kunnskapen vår, og dermed endre holdningene våre. Kanskje er det er barn du kjenner som har en voksen hjemme som sliter?

 

 Hva kan vi gjøre for barn som er pårørende?

– Bry deg.

– Tør å stille spørsmål.

– Vær forutsigbar og stabil.

– Skap en trygg relasjon som anerkjenner og støtter barnet.

– Snakk med barnet om hvordan hverdagslivet er påvirket.

– Spør barnet om barnet forstår hva som skjer.

 

Jeg vil bare minne om at vi alle har et ansvar for å ivareta barn. Helsepersonell, lærere, ansatte i barnehagen har opplysningsplikt dersom de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. Alle voksne har vi et moralsk ansvar for å bry oss! 

 

 

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Familien som system – Del 2: Partner som pårørende

Det kan ofte være veldig utfordrende å se partneren, som du er glad i, ha det vanskelig. Det vil derfor være helt naturlig at det kommer en reaksjon når din kjære rammes av vanskeligheter, enten det er rus, fysisk eller psykisk sykdom. Mange forskjellige følelser kan oppstå, for eksempel sorg, sinne, frykt, redsel og følelse av urettferdighet. Følelser er ikke noe vi styrer selv, de oppstår, og det er viktig å huske at alle følelser er tillatt.

Det kan være nødvendig å endre de vante rollene i relasjonen. Det kan beskrives som å skulle bevege seg i et fremmed landskap uten kart. Ifølge Aamotsmo og Bugge (2015) er det ikke uvanlig å føle seg dratt mellom barnets behov og den sykes behov. Ifølge Eide og Rohde (2009) kan partneren komme inn i roller som talsperson eller medlidende for den som har vanskeligheter. Veldig ofte vil partneren bli en hjelper, og representere stabilitet for den andre. Det kan oppleves vanskelig og utfordrende å skulle være i en omsorgsrolle og partnerrolle på samme tid. Det er derfor viktig å finne strategier for å klare endringene i rollen som både partner og pårørende.

Kommunikasjon er grunnleggende i alle parforhold. Det kan, ifølge Eide og Rohde (2009), være at partneren ikke tørr å si ting i frykt for at den syke skal få det enda vanskeligere. Ifølge Helsenett er det viktig at kommunikasjonen er ærlig, og ikke holder tilbake noe i frykt for å såre den andre. Det er samtidig like viktig å være lyttende og anerkjennende. Ha tillitt til at det er akkurat like utfordrende som det blir fortalt. Ifølge Frode Thuen har vi lett for å bruke vår egen standard som grunnlag til andre. Det kan for eksempel være lett å tenke at jeg klarer å brette tøy selv om jeg er sliten. Så blir dette standarden for hva den syke også bør klare. Ved å bruke egen standard kan det oppstå urealistiske forventninger.

Ifølge NOU (2011:17) endres parforholdet radikalt når den ene parten blir syk. Kunnskap om vanskeligheten er derfor viktig for begge parter. Ifølge Helsenett er kunnskap nødvendig for å ha en mulighet til å forstå hva det er den andre går gjennom. Det kan også styrke forholdet dersom begge parter er sammen om å lære seg om vanskeligheten. Det kan derfor være lurt å ta del i behandlingen. På denne måten vil begge få den informasjonen som blir gitt. Dersom det er gjentagende form for vanskeligheter kan det være lurt å lage en kriseplan i en god periode. På denne måten vet du hva som forventes av deg, både som partner og de andre rollene du har.

Det kan oppleves utfordrende å skulle ha roller og håndtere følelser samtidig. For eksempel føle på frykt selv, og samtidig møte både partner og barn på en god måte. Kanskje vil partneren, som er pårørende, også få flere plikter i hjemmet. Det kan oppleves som en ekstra belastning å skulle være den som både er pårørende og den som får hovedansvaret i familien og i hjemmet. Kanskje oppstår det en opplevelse av å ikke strekke til. Disse følelsene og endringene er det viktig å snakke om til barn. Det er viktig å være bevisst på endringene som skjer i samspillet i familien. Dette for å hindre at samspillet endrer seg i negativ retning.

 

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/Hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Familien som et system -Del 1: Den som sliter med vanskeligheter.

Det å slite med vanskeligheter rommer utrolig mye. Det kan være rus, fysiske sykdommer og psykisk uhelse. Inni disse kategoriene er det også veldig mange nyanser og følelser. Noen av disse tingene kan ramme samtidig, eller det kan være at det ene følger det andre. Jeg tror at psykisk helse ofte kommer i tillegg til fysiske utfordringer. Det som antagelig er felles for de fleste som sliter med vanskeligheter, er at dette oppleves veldig vanskelig og utfordrende for den det gjelder, og for familien.

Ifølge Frode Thuen er det en omveltning å bli syk. Det er utfordrende å skulle justere de forventningene mange har, både til seg selv og til familien. Kanskje er det smerter i kroppen som fører til at plikter og gjøremål i hjemmet er vanskelig å få til. Kanskje er det tunge tanker som gjør det vanskelig å komme opp, og ut av sengen. Dette kan igjen føre til en følelse av utilstrekkelighet, som igjen fører til et økt behov av bekreftelse fra partneren.

Det er viktig at den som har vanskeligheter kommuniserer ærlig og åpent om dette til de rundt, sånn at alle vet hva de har å forholde seg til. Ifølge Thuen skapes det urealistiske forventninger ved at vanskelighetene underkommuniseres. Samtidig vil det bli en skjevhet i parforholdet dersom behovet for å fortelle om egne utfordringer går på bekostning av å lytte til partneren sin. Ifølge helsenett kan det utløse en tanke og følelse om å bli oversett dersom den friske partneren snakker om sine behov. Det kan, ifølge Eide og Rohde (2009), oppleves tøft for den som har det vanskelig å høre hvordan partneren og barn har det. Hva denne vanskeligheten gjør med dem. Selv om det er utfordrende er det, ifølge Lindgaard (2015), nødvendig at den som har vanskeligheter erkjenner det som en utfordring for parter, barn og familie.

Dette vil i mange tilfeller kanskje ikke være mulig. Den som har det vanskelig kan være i fornektelse av vanskeligheten, og kanskje til og med virkeligheten. Noen ganger kan det oppleves som altoppslukende å leve med vanskeligheter. Det kan også være problematisk å se seg selv utenfra. 

Det kan være utfordrende å se og anerkjenne andre dersom man sliter selv. Ifølge Lindgaard (2015) vil samspillet til familien preges av uforutsigbarhet, som endres og følger graden av vanskelighet hos den som sliter. Noen ganger kan hensyn til den som sliter med vanskeligheter gå på bekostning av de andre i familien. Det er derfor viktig å ha en bevissthet rundt endringer i samspillet. Kommunikasjonen i familien kan ofte være forstyrret. Dersom den som sliter har mye følelser av skam og skyld, vil det kunne påvirke kommunikasjonen. Det vil påvirke samspillet, som igjen kan påvirke den som har det vanskelig negativt.

De fleste foreldre som har vanskeligheter vil nok kjenne på skyldfølelse, fortvilelse og en bekymring for barna sine. Dette kan oppleves som en ekstra belastning som kommer i tillegg til vanskeligheten.

 

Jeg har valgt å skrive om voksen perspektivet til den som sliter, og hvordan det kan påvirke de andre i familien. Det neste blogg innlegget vil handle om partner som pårørende.

 

Til deg som sliter med vanskeligheter. Husk at du er mye mer enn vanskelighetene dine! 

 

Kom gjerne med tilbakemeldinger til meg. Kommenter under innlegget, eller send meg en e-post: [email protected]

 

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

Familien som et system – familien som en helhet.

For de fleste representerer familien fellesskap, identitet, tilhørighet, kjærlighet og en trygg base. En familie er et slags kollektiv som har en atferdsstandard, regler og verdier. Det er i familien at barnet formes, det er der overføring av verdier og sosialisering skjer. For et barn har familien en hovedrolle i å bestemme enkeltmenneskets liv. Det vil si at familietilhørighet vil ha en innvirkning på hvordan det går med barnet senere i livet (NOU 2017:6)

Det er ulike roller i en familie, eksempler på disse rollene som finnes kan være morsrolle, farsrolle, søskenrolle og rollen som partner. Det er også ofte et slags hierarki i familien, der de voksne har ansvaret og gir veiledning, oppmuntring og kjærlighet til barnet. Barnet vil imitere de voksne, og identifisere seg med dem. Det er derfor viktig at de voksne er gode rollemodeller.

Ifølge Astri Johnsen kalles den grunnleggende forestillingen en familie har, både den om seg selv og oppfattelsen av hverandre, for familiepremiss. Familiepremissene avgjør familiens tradisjoner, verdier, og regler. Disse forestillingene styrer samspillet mellom de ulike familiemedlemmene. Ifølge Helsedirektoratet betegner samspillet kommunikasjonen mellom de voksne og barnet. Når en familie har et godt samspill er det en gjensidig opplevelse av trygghet. Det er opplevelse av trivsel, der alle parter føler seg sett og anerkjent, samt en holdning om at alle vil hverandre vel. Det betyr ikke at det ikke er ulike meninger og uenigheter, men at disse kommuniseres på en respektfull måte.

Det kan være forskjellige familieproblemer som påvirker dette systemet. Det kan være hemmeligheter som påvirker familiedynamikken. Det kan være at det ikke blir snakket om følelser eller at noen følelser ikke er lov å vise. Det kan være voksne som er i konflikt med hverandre, eller det kan være en i familien som er syndebukk og skyldbærer. Det er mye som kan skape ubalanse i en familie.

Ved å tenke på familien som et system vil alle individene i en familie påvirke hverandre. Det vil si at dersom et individ i en familie sliter med vanskeligheter vil det påvirke hele familien. Altså vil hele familien rammes av den enes vanskeligheter. Det kan være at familiens roller må endres. Siden det i dag er verdensdagen for psykisk helse så kan eksemplet være at den ene voksne har en depresjon, og kanskje må legges inn på sykehus i en periode. Det rollemønsteret den voksne har hatt endres, og de andre i familien vil nå måtte lære seg et annet rollemønster. Samspillet som familien er vant til kan forandre seg, og kanskje må familiedynamikken bli annerledes. Det kan bety en kortvarig endring, eller det kan bety en permanent endring.

Som voksen i en familie har vi et ansvar for å snakke om endringer som skjer. Både sammen med partneren og med barn. I en familie er det like mange perspektiver som det er individer, og alle er like viktige.

Jeg vil gjennom flere blogg innlegg prøve å belyse noen av dem. Det neste blogg innlegg handler derfor om den som sliter med vanskeligheter. Disse vanskelighetene kan være psykisk uhelse, rus eller fysiske sykdommer.

 

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Hvordan møte barnets vanskelige følelser på en god måte?

De aller fleste voksne har bedt barn om ikke å være sinte, sagt at barnet må slutte å gråte eller at barnet må oppføre seg. Selv om vi egentlig vet at ingen som slutter å være lei seg eller sint selv om noen ber oss om det. Det kan oppleves utfordrende å skulle møte følelsene til barnet på en god måte. Noen av dagens voksne har selv vokst opp med foreldre som ikke snakket om følelser. Derfor kan det for mange oppleves som et vanskelig område.

Ifølge John Gottman er det viktig å bekrefte barnets følelser. Dette hjelper barnet til å vokse emosjonelt, sosialt og intellektuelt. Gottman har skrevet om emosjonstreningens 5 trinn.

 

  1. Være bevisst på barnets følelser. 

Det å være bevisst på følelser betyr å være klar over en følelse når den er der. Altså identifisere egne følelser, og se følelser i andre. Voksne som er bevisste egne følelser kan bruke denne sensitiviteten for lettere se barnets følelser.

Følelsene hos barnet kan bli uttrykt indirekte, noe som kan gjøre det utfordrende å forstå barnets følelse. Barnet kan gjemme det i dagligdags atferd, lek og handling. Dette er ofte ubevisst fra barnets side. Eksempler på dette kan være at barnet begynner å snakke mer babyspråk når det blir storesøsken, eller at tristhet blir skult bak sinne. Dersom voksne har et åpent sinn og lytter vil det likevel være mulig å se budskapet.

 

  1. Se på følelser på følelser som en mulighet til læring og nærhet

Når barnet opplever kriser så trenger det at voksne forstår. Så ved å snakke om følelser med det samme de oppstår vil barnet føle seg forstått. Når voksne anerkjenner barnets følelse vil barnet tilegne seg ferdigheter for å trøste seg selv senere i livet. Det gir også den voksne mulighet til å vise empati og til å bygge nærhet til barnet.

 

  1. Verdsette barnets følelser og lytte med empati

Dersom den voksne heller klarer å lytte til det barnet forteller, stille åpne spørsmål og være undrende til det barnet forteller vil barnet føle seg sett. På samme måte som den voksne kan lese barnets kroppsspråk, leser barnet den voksnes. Det er derfor viktig at den voksne prøver å ta på seg barnets perspektiv briller. Voksne har mye mer livserfaring og det kan derfor være lett å hoppe for fort til rådgivning. Ved at voksne kommer med løsninger på barnets små og store kriser kan vi fort overse barnets følelser.

Prøv å unngå ordet men, for eksempel: «Jeg skjønner at du er lei deg for at favoritt leken din er ødelagt, men det vil gå over»

 

  1. Hjelpe og veilede barnet med å beskrive følelsene sine. 

Den voksne kan veilede barnet til å finne ord som beskriver følelsen barnet har. For eksempel når et barn detter og slår seg og begynner å gråte. Da kan vokse trøste barnet og fortelle at barnet er lei seg. Den voksne beskriver følelsen til barnet, og barnet vil lære å sette ord på følelsene sine.

 

  1. Sette grenser og samtidig hjelpe barnet med problemløsning. 

For eksempel når et barn blir sint og biter. Da er det viktig å anerkjenne sinne, men samtidig sette grenser for bitingen. Det er viktig at barnet forstår at det handlingen som er problemet, ikke følelsen. Her har den voksne mulighet til å finne en alternativ handling sammen med barnet. Kanskje kan dere sammen komme fram til at barnet kan trampe i gulvet i stedet for å slå.

 

Det kan være vanskelig og krevende å møte barns følelser. Det er ingen voksne som vil gjøre det riktig hver gang, og det bør heller ikke være målet. Barn vil få erfaringer i det å føle på urettferdighet, misforstått og måtte håndtere ting selvstendig.

 

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/