Konsekvenser og grenser for barn.

 

Et barn trenger voksne som tar avgjørelser for dem. For et barn er rammer og struktur helt nødvendig. Det som er like viktig er at disse rammene er fleksible nok slik at de kan endres dersom ting blir annerledes enn forventet. Vi må huske at barn er veldig flinke til å tilpasse seg hele tiden. De tilpasser seg foreldre, søsken, barnevakter og venner. Barn ønsker å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Ifølge Hedvig Montgomery har vi voksne kanskje lett for å tenke at det er oss voksne som anstrenger oss det meste av tiden, men det er ikke tilfelle. 

Når barnet ikke klarer å samarbeide oppstår problemene. Det er da oss voksne som har ansvaret for å løse situasjonen. Det er vi som skal finne en vei ut av situasjonen som er grei for barnet å gå med på. Det er selvfølgelig ulike situasjoner som oppleves som vanskelige for en på fire år og en på fjorten år. Barnet vil gjennom hele barndommen oppleve vanskeligheter og ha behov for at vi voksne forstår og at vi leter etter løsninger. 

Montgomery mener at det ikke nødvendigvis er det beste for barna å møte samme straffereaksjon hver gang barnet gjør noe som voksne mener er feil. Det viktigste er at barnet får en respons som barnet forstår, at de voksne rommer følelsene barnet viser og møter barnet ned forståelse. Det betyr ikke at barnet kan gjøre som det vil, det vil alltid være voksnes ansvar å hjelpe barnet med å håndtere situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem.Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. 

Et eksempel er når storebror på fire slår lillebror på et år. Her er det viktig at jeg som voksen griper inn, og sier at det ikke er lov å slå. Det jeg også kan gjøre er å møte sinnet til storebror, det kan jo være han har en grunn til å bli sint, men gir han andre alternativer. Som at det er lov å bli sint, du kan rope og trampe i gulvet, men du kan ikke slå lillebroren din. 

Barn har behov for faste rammer. Humøret eller dagsformen til voksne bør ikke påvirke disse rammene. Ifølge Inger-Lise Køltzow vil det skape flere konflikter dersom reglene varierer med den voksnes dagsform. Det er viktig å være tydelig, og mene det du sier. Ved å styre forventningene til barnet i forkant av en situasjon unngår man mange konflikter. 
Et eksempel er når jeg og fireåringen skal i butikken, da er det lurt å avklare hva vi skal handle på forhånd. Dette snakker vi gjerne om i bilen på vei til butikken. Han kan komme med innspill og forslag til hva vi skal kjøpe. Noe vil jeg møte han må, noe ikke. På denne måten vil han vite hva han kan få, eller ikke når vi er i butikken. Jeg sier ikke at dette virker like godt hver gang, eller at det vil være riktig å gjøre for alle. 
 

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Hvordan løse konflikter på best mulig måte i parforholdet? 5 gode tips!

I et parforhold er det individer med personlige særtrekk, verdier og meninger. Det er derfor helt naturlig at det oppstår problemer i et parforhold. Noen av disse konfliktene er irriterende småting, andre konflikter oppleves intense og kompliserte. I noen parforhold kan det oppleves som at forholdet er fastlåst i konflikt, og at det derfor må skapes en avstand mellom hverandre for å kunne beskytte seg selv. Ifølge John Gottman kan alle typer konflikter deles i to kategorier. De er enten vedvarende konflikter eller de er løselige konflikter.

Vedvarende konflikter.

Eksempler på dette kan være at den ene parten ønsker seg barn, men den andre ønsker ikke. Det kan være at den ene parten ønsker sex oftere enn den andre. Det kan være religiøse ulikheter som kan oppleves utfordrende i barneoppdragelsen. Det er mulig å ha et godt parforhold selv om vedvarende konflikter ikke blir løst. Da er det viktig å finne gode strategier som gjør at begge kan leve med disse ulikhetene. I følge Gottman er humor veldig viktig her. Le av forskjellene. Det er viktig å anerkjenne problemet, snakke sammen om det, og på den måten hindre at problemet blir overveldede. Ved å anerkjenne at det er et problem er det mulig å unngå situasjoner som forsterker dette.

Dersom man unngår å snakke om disse vedvarende konfliktene, eller later som de ikke eksisterer vil følelsene tilslutt begynne å dabbe av. Tilliten til partneren svekkes, forholdet svekkes og begge vil til slutt oppleve at den andre er en egoist. De fire rytterene vil komme oftere i kranglene. Ler mer om de fire rytterene HER.

Løselige konflikter. 

Løselige konflikter er ofte situasjons bestemt. Selv om dette kan virke som små og ubetydelige konflikter kan de oppleves som smertefulle dersom de ikke løses. Det vil også kunne skape spenninger i parforholdet. I følge Gottman er det enkle grep som skal til for å løse konflikter.

1. Myk oppstart 

En myk oppstart betyr å ta opp ting som oppleves som problematisk uten kritikk og forakt. Ta noe av ansvaret for konflikten. Det er alltid to sannheter i en konflikt, både egen og partnerens. Si noe om hva du føler i denne konflikten, og beskriv gjerne situasjonen. Fortell hva du trenger av partneren din, vær bevisst på at du snakker om de positive behovene sånn at det ikke blir kritikk.

2. Reparasjonsforsøk

Det er viktig å bremse en krangel før den sporer av i beskyldninger og selvforsvar. Ved å bremse i en krangel vil den andre parten være mer mottakelig for kompromiss. Det kan være lurt å øve på å lytte etter partnerens forsøk på å reparere. Det kan også være lurt å øve seg på å være tydelig i forsøkene på å bremse krangelen. Eksempler på reparasjonsforsøk kan være: «dette kjennes ut som et angrep, kan du omformulere det du sier», «jeg blir lei meg», «dette blir for mye for meg».

3. Ro deg selv og partneren ned

I en krangel vil kroppen være i opprør, hjertet vil slå fortere, holder pusten og svette er tegn som forteller deg at du er opprørt. I denne tilstanden vil det være veldig vanskelig å oppfatte et reparasjonsforsøk. Dersom du eller partneren trenger en pause for å roe ned kan det være et alternativ å ta en pause. Den som ber om pause har et ansvar for å si noe om hvor lenge denne pausen skal vare, og har et ansvar for å starte dialogen igjen.

4. Inngå kompromisser

I et parforhold er det viktig å tenke at dere er to parter som skal ha det bra. Det betyr at begge ikke nødvendigvis kan få det helt som den vil i mange sammenhenger. Ved å snakke sammen kan dere komme frem til en felles enighet om løsning. Kanskje det til og med kommer frem noen gode løsninger som dere ikke hadde tenkt på før samtalen?

5. Bli ferdig med konfliktene.

Bli ferdig med problemet. Dersom de løselige konfliktene ikke blir jobbet med og lagt bort, vil de kunne utvikle seg til vedvarende konflikter.

Hilsen Stine <3

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

Krangler du og partneren din på en negativ måte? Er det mye kritikk, forakt, selvforsvar eller en mur av taushet i kranglene deres? Da har dere fått besøk av de fire rytterne.

Jeg tror alle par krangler fra tid til annen, men det ulike måter å krangle på. Hva som defineres som en krangel er forskjellig fra par til par. Det som derimot er likt er at det alltid er to synspunkter i en krangel. Noen ganger i parforhold vil det i diskusjoner og krangler utvikle seg til en veldig negativ måte å kommunisere på. John Gottman kaller det for de fire rytterne.

 

Den første rytteren er kritikk.

I parforhold vil det alltid være noe å utsette på partneren, men i stedet for å kritisere kan du klage. En klage består gjerne av tre deler. Jeg føler. Situasjonen. Jeg ønsker meg. For eksempel: “Jeg blir irritert når du ikke rydder ut av oppvaskmaskinen. Kan du gjøre det?” Kritikk inneholder veldig ofte ordene alltid eller aldri. For eksempel: «du rydder aldri ut av oppvaskmaskinen», eller “du skal alltid ha det siste ordet du”. Andre eksempler på kritiske utsagn er “Hva er i veien med deg”? eller “Hva er problemet ditt”? I alle parforhold vil den første rytteren være en gjest som er innom. Når det blir mye kritikk i et parforhold er det lettere at de andre rytterne kommer.

 

Den andre rytteren er forakt.

Dette er en form for respektløshet, der den ene parten føler seg overlegen. Her vil samtalen inneholde endel sarkasme, gjerne himling med øyene, spydige kommentarer og gjøre narr. Dette er å vise forakt og avsky for partneren. Det har veldig ofte fordi det har vært negative tanker i forhold til partneren sin over lang tid. Negative tanker om partneren kommer ofte som et resultat av konflikter som ikke blir løst.

 

Den tredje rytteren er selvforsvar.

Det er ikke vanskelig å forstå at den ene parten går i selvforsvar når den andre parten er respektløs eller kommer med spydige kommentarer, men det er ikke veldig effektivt. Eksempler på dette er: «Hva med alt det jeg gjør som er bra» eller «du bare hakker på meg». Utsagn som dette vil bare forsterke konflikten. Selvforsvar er egentlig en måte å anklage sin på. Det som egentlig blir sagt er at problemet er deg, ikke meg.

 

Den fjerde rytteren er barrikadering – den uovervinnelige taushetsmuren. 

I en krangel der de tre rytterne som er beskrevet over avløser hverandre, er det fort at en av partene melder seg ut. Da er den fjerde rytteren kommet, og den viser seg ved å snu seg bort fra partneren og sette opp en barrikade. Eksempler på dette er å unngå øyekontakt, og ikke si noe. Den som reiser taushetsmuren vil tilsynelatende ikke bry seg om det som blir sagt.

Hvis du er i et parforhold der det oftere og oftere kommer besøk av flere av disse rytterne så er det mulig å snu det. Det vil kreve en innsats og jobb, men det er ikke umulig. Jeg har tidligere skrevet om syv prinsipper som er avgjørende for et godt forhold. Les mer om det Her: 

 

Dersom du er i et forhold som du opplever at du trenger hjelp for at dere skal få det bedre er det flere muligheter. Over hele landet finnes det familievernkontorer som hjelper par i krise. Det er også mulig å få parterapi privat, det finnes også mange som driver online.

Hilsen Stine 🙂

 

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

Lykkelig gift i alle sine dager…..eller? Finnes det en hemmelighet for lykkelige parforhold?

I alle eventyrene vi leste som små sluttet fortellingen med at hovedpersonene giftet seg, og levde lykkelige i alle sine dager. I voksen alder skjønner vi at livet ikke er helt sånn. Det er ingen som bare er lykkelige hele tiden. Det er derfor heller ingen parforhold som bare er en dans på roser hele tiden. De som har et godt parforhold tåler klager, kritikk og utbrudd av sinne. Alle parforhold har negative tanker og følelser for hverandre. Det som er viktig er at samspillet i parforholdet bidrar til at de positive tankene og følelsene vokser seg sterkere enn de negative.Ved å fylle hverandres behov, heller enn motstand og uenighet. Jo mer kontakt vi har med våre egne følelser, jo lettere er det å forstå andres. De med mer emosjonell intelligens er flinkere til å respektere, forstå og godta hverandre og forholdet.

Det er verdt å jobbe for å få et godt parforhold. Ifølge John Gottman lever de som forblir gifte lengre og det skal ha en positiv innvirkning på immunsystemet. Gottman mener det er syv prinsipper som er avgjørende for et lykkelig parforhold.

1. Et utvidet kjærlighetskart.

Det er å ha et mentalt kjærlighetskart som inneholder relevant informasjon om partneren din. Begivenheter i partnerens historie, og oppdatere seg på ny informasjon i partnerens liv og følelser.

2. Ta vare på beundring og hengivenhet.

Sette pris på, og anerkjenne partneren din. Ved å ha et positivt syn på partneren, og samlivet vil det våre en buffer i utfordrende tider.

3. Snu dere mot hverandre.

Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen.

4. La partneren påvirke deg.

Ta hensyn til partnerens meninger og følelser, og la det påvirke avgjørelsene du tar. Når du tar hensyn til partneren din i ulike avgjørelser vil det styrke vennskapet mellom dere.

5. Løs problemer som lar seg løse. 

Start forsiktig og rolig når du skal ta opp ting som oppleves som problematisk. Lær deg å motta og tilby reparasjonsforsøk i samtalen. Ro deg ned, og hjelp til å roe ned partneren. Inngå kompromisser, finn løsninger sammen som begge kan leve med. Bli ferdige med konfliktene slik at de ikke blir liggende å ulme.

6. Kom ut av fastlåste konflikter.

Ved å være bevisst på øyeblikk der dere går glipp av partnerens behov vil dere kunne unngå å havne i en fastlåst konflikt. Det er viktig å anerkjenne et problem, og å snakke om det uten å såre hverandre.

7. Skap felles mening. 

Et parforhold handler om mer enn å elske, dele på plikter og oppdra barn. Det handler om å skape et indre liv sammen. Om å lage sin egen familie kultur, der det er aksept for den andres roller og mål. Respekter hverandres drømmer, selv om dere ikke deler dem. I et parforhold som har en felles mening vil konfliktene bli mindre intense og vedvarende problemer blir ofte ikke like fastlåste.

Hilsen Stine 🙂

 

Hva er familieterapi? Og hva kan en familieterapeut hjelpe med?

Hva er familieterapi? 

Familieterapi er hjelp til å løse ulike problemer som vi opplever med de menneskene som er viktigst for oss. Det kan være nær familie som partner, barn og foreldre, eller det kan være andre nære personer og relasjoner. Tanken er at dersom en i familien sliter med vanskeligheter, vil det påvirke hele familien. 

Familieterapeuter har kunnskap om relasjonens betydning for hvordan mennesker har det fysisk, psykisk og sosialt. Familieterapeuter har kunnskap om å arbeide med enkeltpersoner, hele familien og nettverket rundt. En familieterapeut kan hjelpe med å avdekke og endre negative familiemønstre. 

Hva kan en familieterapeut hjelpe med?

En familieterapeut kan hjelpe par som har det vanskelig. Det er utallige ting som kan være utfordrende og vanskelig i et parforhold. Det kan være par som har en opplevelse av å ikke forstå partneren. Par som sårer hverandre mer enn de ønsker. Det kan være par som trenger hjelp til å nærme seg hverandre på en måte som er bra for begge parter. Det kan være et parforhold i krise etter sykdom eller utroskap. Det kan være par som har veldig ulike seksuelle behov. Det kan være par som opplever at krangling kommer ut av kontroll. 

En familieterapeut kan tilby hjelp til foreldre som opplever foreldrerollen utfordrende og vanskelig. Det kan være foreldre som kommer inn i uheldige roller og mønstre. Det kan være foreldre som opplever at de mangler verktøy de behøver for å ha et godt forhold til barna. 

En familieterapeut kan hjelpe voksne barn og foreldre. Det kan være et behov for å snakke om familiehistorier og hemmeligheter som påvirker relasjonene. Det kan være skilsmisse, og nye kjærester. Det kan komme nye søsken hos en eller begge foreldrene. 

En familieterapeut vil lage plass slik at alle får en stemme inn i rommet, og være opptatt av alles tanker og følelser. Når det oppstår kriser og problemer er kommunikasjonen det første som bryter sammen. Vi blir ofte mer opptatt av vår egen forklaring og forsvare oss selv, heller enn å lytte og forstå den andre ved uenigheter. Par og familier kan få hjelp av en familieterapeut til å komme seg ut av, og endre disse negative mønstrene. 

Målet er å tilrettelegge slik at de nære relasjonene skal forstå hverandre bedre. Dette vil igjen skape muligheter for en positiv endring i parforholdet og/eller familien. 

Risikofaktorer i en familie.

Når et par får det første barnet.

Ved akutt eller langvarig sykdom.

Når store barn flytter hjemmefra.

Samlivsbrudd og konflikter før og etter bruddet. 

Dødsfall og kriser i familien. 

 

Hilsen Stine 🙂

De fem kjærlighetsspråkene – Snakker du og partneren samme språk?

 

I alle familier er det ulike måter å vise sin kjærlighet på. Denne måten å få kjærlighet på er, veldig ofte, måten vi ønsker å motta kjærlighet på når vi blir voksne. Dette betyr at vi uttrykker kjærlighet på ulike måter. Det kan by på utfordringer dersom du og din partner har forskjellig kjærlighetsspråk. Vi har et kjærlighetsspråk som vi selv foretrekker. Ofte så antar vi at partneren foretrekker det samme kjærlighetsspråket som oss selv. Ved å bli bevisst på ditt eget, og på partnerens kjærlighetsspråk er det mulig å bli flerspråklig. På den måten er det mulig å nå hverandre bedre. 
 

Opplever du å gi masse kjærlighetserklæringer og likevel ikke bli sett? Opplever du at partneren din ikke elser deg like høyt som før? Da kan det være at du og partneren din ikke snakker samme kjærlighetsspråk.

Psykologen Gary Chapman har forsket på par, og kommet fram til at kjærligheten har fem språk. Dersom du og din partner snakker to forskjellige språk vil det være vanskelig å se partnerens måte å vise omsorg og kjærlighet, og dermed lett å ta for gitt de kjærlighetserklæringene som partneren gir. Det kan være lurt å lære seg hvilket språk partneren foretrekker, og kommunisere kjærligheten på denne måten. 

1. Anerkjennende ord – Anerkjennelse, ros, takke for små og store ting, gode ord og kjærlighetserklæringer. De har et behov for å høre at de er ønsket og elsket. 

2. Gaver – De har et behov for symbolske ting på kjærligheten. Det kan være både dyre og billige gaver, det kan være hjemmelagde gaver. Det kan være at partneren din kommer hjem med blomster, eller kommer med en ting som du har ønsket deg. Husk å takke partner din. 

3. Tid for hverandre – Tid sammen. I en travel hverdag kan det være lurt å sette av litt tid på kvelden for å høre hvordan dagen til partneren har vært, og fortelle litt om sin egen dag. Inviter på en date. Legg bort pc og telefoner, og vær sammen. 

4. Tjenester – Små tjenester kan være hente i barnehagen, lage middag, rydde kjøkkenet, gå på butikken eller andre ting som må gjøres. Det er viktig å ikke ta små tjenester som en selvfølge. Husk å takke partneren din. 

5. Fysisk nærhet – Kjærtegn og kyss, holde rundt hverandre, ligge i armkroken, sex. Gi hverandre en klem når dere kommer og går, eller et lite stryk på skulderen når du går forbi.

I forelskelsens rus vil de fleste, bevisst eller ubevisst, ta i bruk alle språkene for å tiltrekke seg partneren. Den indre kjærlighetskrukken vil ofte være veldig full i denne tiden. Etter hvert som forelskelsen roer seg ned vil hovedspråket ta over. Dersom dette ikke er det samme språket som partneren din, vil du og dere oppleve at den indre kjærlighetskrukken ikke lenger fylles. Gary Chapman sammenligner den indre kjærlighetskrukken med olje på en bil. Dersom kjærlighetskrukken er full er det lettere å være rause, omsorgsfulle og kjærlige med og mot hverandre. Dette er viktig i salivets opp og nedturer. 

Med litt øvelse og bevissthet er det mulig å lære seg partnerens språk, selv om dere har to forskjellig hovedspråk. 

Kjærlighetstips <3

Snakk sammen, lær hverandres kjærlighetsspråk, og sørg for at kjærlighetskrukken fylles opp. 

Hva er ditt hovedspråk?

Hva er partnerens hovedspråk?

Når føler jeg meg elsket?

Når føler du deg elsket?

 

Hilsen Stine 🙂

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Søskensjalusi – Når de trygge tre plutselig blir til fire.

Når familien øker fra tre til fire, så skjer det endringer i familiedynamikken. Barnet som er vant til å være alene med foreldrene, må nå dele oppmerksomheten med en ny baby. En endring i denne dynamikken er utfordrende for voksne, tenk hvordan det oppleves for en liten storebror eller søster. De voksne vet jo at det er plass til, rom for og kjærlighet nok til to barn. Et barn på to, tre eller fire år har ingen forutsetning for å vite at det er nok omsorg og kjærlighet til to eller flere barn. Storesøsken vil derfor trenge mye forsikring og forklaring om at det er kjærlighet nok til begge barna.

Jeg har selv to barn, som nå er, 4 år og 1 år. Jeg vil dele en episode som skjedde for omtrent et halvt år siden, som jeg mener er et veldig tydelig eksempel på sjalusi og savn.

Vi skulle ta kveldsstellet, jeg og storebror. Han ble rasende sint. Ville ikke pusse tenner. Ville ikke vaske seg. Han slo, og han bet. Det er lenge siden jeg har sett han så sint. Han bruker, naturlig nok, lang tid på å roe seg ned. Når han er rolig så sier jeg til han at det er lenge siden jeg har sett deg så sint. «Ja» sier han. Jeg spør om jeg skal hente lillebror, og om vi skal legge oss. Storebror sier at han ikke vil ha noen lillebror mer. Jeg sier at pappa kan ha lillebror litt, så kan han og jeg legge oss. Det vil han veldig gjerne. Vi ligger litt sammen i sengen hans, og storebror spør meg. «Når er lillebror stor»? Jeg spør undrende: «Hva mener du med stor»?  Storebror spør videre: «Når kan lillebror være med pappa»? Da begynner jeg å forstå hva det er som plager den store, lille gutten min. Jeg spør han om han savner å være alene med mammaen sin. «Ja», svarer han og kryper inntil meg. Jeg gir han en god klem, og sier at jeg savner å bare være sammen med deg også.

Hedvig Montgomery sier at vi svikter barna dersom vi bare ser handlingene, og ikke hvor de kommer fra. Barn har like mange følelser som foreldrene, og de prøver å kommunisere, så må foreldre prøve å nøste opp hva som fortelles. Dette er ikke alltid like lett. En baby trenger nærhet, bæres og bysses, våken på natten, ammes eller flaskemating. Ofte vil foreldre være trøtte og slitne i denne baby tiden. Da kan det ofte bli lite overskudd igjen til storesøsken.

Det eksemplet jeg beskrev over kunne fått et helt annet utfall om jeg hadde håndtert situasjonen annerledes enn jeg gjorde. Hvis jeg i stedet for å stille spørsmål hadde fortalt storebror at nå går jeg og henter lillebror, så er det leggetid. Da hadde jeg oversett storebror sitt savn om alene tid med mamma.

John Gottman sier at vi feil kommuniserer 70% av tiden. Det viktige er å legge merke til kommunikasjons feilene vi gjør, og reparere. Med andre ord, så må foreldre gjøre sitt beste, og reparere når de mislykkes. Det viktigste foreldre gjør er å være tilgjengelige, emosjonelt varme og være mottakelige for barns signaler.

Snakk med barnet, og vær nysgjerrig. De fine samtalene kommer når både barn og foreldre er rolige. Det er da foreldre kan korrigere uønsket oppførsel, som for eksempel, at det er lov å bli sint, men at det ikke er lov til å bite og slå.

Vi kan vel alle bli litt umulige hvis vi blir redde for å bli forlatt. Når foreldre står i en storm er det aller viktigste å roe ned, og løse opp situasjonen. Når et barn utrykker at det har det vanskelig, så trenger barnet kontakt. Da er det viktig å hjelpe barnet, ikke skyve bort eller fordømme. Foreldres jobb vil alltid være å bygge broen. Jo flinkere foreldrene er som brobyggere, jo mindre alene vil barnet føle seg.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Når sjalusien kommer frem er det viktig å ikke kjefte, selv om foreldre kan bli både irritert og lei seg. Foreldre må gi storesøsken tid til å venne seg til, og lære å dele foreldrene med den lille. Det er viktig at barnet blir møtt med forståelse når det gir uttrykk for sine følelser. Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor et barn blir sint eller lei seg. Det som er viktig er å anerkjenne barnets følelser, men samtidig korrigere handlinger som å slå og bite.

Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom foreldre tenker at det er et uttrykk for kjærligheten barnet føler til sine foreldre.

For de aller fleste barn vil det være en berikelse å få søsken. Med støtte og hjelp fra foreldrene vil dette bli en fin tid i livet, både for barn og foreldre.

 

Hilsen Stine 🙂

 

 

Når to blir til tre – parforhold og barn.

Et parforhold handler om en følelsesmessig forbindelse mellom to mennesker. Fortrolighet, vennskap og tilknytning er av stor betydning. Det er en omveltning for parforholdet å få barn. Et lite menneske kommer, som skal inkluderes i samlivet. Dette tar ofte litt tid. Både å bli kjent med barnet, og det å finne sin nye rolle i familien. Dette er en veldig sårbar tid, og det er derfor viktig å være raus og vise omtanke.

Det er vanskelig å forutsi hvordan et barn kan endre parforholdet. De fleste par vil føle seg stolte og sammensveiset over å ha skapt et perfekt lite barn sammen. På den andre siden kan det også oppleves som en revolusjon, du kjenner ikke partneren din igjen. Mange savner kjærlighetslivet som det var før.

Kjærlighetsdrømmen er ulik, og det er store forskjeller I hva de ulike partene ønsker seg og drømmer om. Noen kriterier kan være likestilling, vennskap og respekt. Det er ikke alle drømmene og ønskene som er like realistiske. Det som er det viktigste er hvordan paret selv tenker om parforholdet. Snakk sammen om hvilke tanker dere har om parforholdet. Hva er det dere trenger for å være et godt par. Hva slags kjærlighetsdrøm har dere?

John Gottman har forsket på par som ble foreldre. Den største og beste gaven to foreldre kan gi sitt barn, er et kjærlig parforhold. Barn utvikler seg sunnere, både emosjonelt og intellektuelt, dersom foreldrene har et sterkt bånd. Det betyr ikke at disse foreldrene ikke opplever stress, søvnmangel og mindre romantikk og sex i rollen som foreldre. Det betyr at de klarer å navigere seg gjennom alle disse påkjenningene sammen.

De aller fleste par krangler, og da kanskje spesielt når de er trøtte og stresset. Det er som er viktig er hvordan de krangler. Konstruktivt i stedet for destruktiv. Respektfullt i stedet for respektløs. Hensynsfull i stedet for hensynsløs. Det betyr å lytte til partnerens synspunkter i stedet for å bare snakke sine egne argumenter. På denne måten kan de oppleve en dypere medfølelse med hverandre. Noe som igjen gjør det enklere å navigere mellom skjærene i kjærlighetssjøen.

Kjærlighetstips!

  1. Hvilke forandringer ble du positivt overrasket over?
  2. Hvilke forandringer har vært mindre gode?
  3. Hva trenger du at jeg gjør for at det skal oppleves bedre?
  4. Hvordan kan jeg hjelpe deg med å være forelder?
  5. Hva kan vi gjøre for å beholde det som er positivt i vårt forhold?

Den seksuelle relasjonen endrer seg ofte etter at barnet blir født.  For noen kvinner kan sex lysten bli mindre, og de blir derfor mindre seksuelt tilgjengelig for sin mann. Det kan igjen føre til at mannen trekker seg tilbake fra kvinnen og barnet deres. Mange kvinner legger på seg, og kan føle seg uatraktive etter fødselen. Det skjer store forandringer i kvinnekroppen i løpet av en graviditet, fødsel og tiden etter barnet er kommet. I følge Gottman ønsker menn ha sex oftere enn kvinner. Det betyr at det ofte er en skjevhet i den seksuelle relasjonen i parforholdet etter at det kommer et barn.

John Gottman har skrevet en liste som han mener hemmeligheten til de parene som har et godt sexsliv.

  1. Godta at ting er annerledes nå som det er kommet en baby.
  2. Be om sex.
  3. Snakk sammen om hva som oppleves bra seksuelt, og om hvordan det kan gjøres enda bedre.
  4. Fortsett med ikkeseksuell ømhet, spesielt berøring.
  5. Innse at hun trenger mer tid enn han.
  6. En kjappis er like viktig sex som langsom sex.
  7. Mastruber, både sammen og alene.
  8. Snakk sammen om seksuelle fantasier
  9. Snakk sammen om de innerste følelsene, ikke unngå konflikter.
  10. Prioriter gourmetsex.

Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan småbarnslivet vil bli før man opplever det. Nybakte foreldre føler de suser gjennom en storm, og leter etter fortøyningspunktet, etter verdier og mål som kan forankre dem. Jeg er blitt til et vi.

Hilsen Stine 🙂