Parforhold og baby – Når to blir til tre.

Jeg har skrevet en artikkel i Arendals Tidene. Hvordan påvirkes parforholdet når det kommer en baby?

Et parforhold handler om en følelsesmessig forbindelse mellom to mennesker. Fortrolighet, vennskap og tilknytning er av stor betydning. Det er en omveltning for parforholdet å få barn. Et lite menneske kommer, som skal inkluderes i samlivet. Dette tar ofte litt tid. Både å bli kjent med barnet, og det å finne sin nye rolle i familien. Dette er en veldig sårbar tid, og det er derfor viktig å være raus og vise omtanke.

Det er vanskelig å forutsi hvordan et barn kan endre parforholdet. De fleste par vil føle seg stolte og sammensveiset over å ha skapt et perfekt lite barn sammen. På den andre siden kan det også oppleves som en revolusjon, du kjenner ikke partneren din igjen. Mange savner kjærlighetslivet som det var før.

Kjærlighetsdrømmen er ulik, og det er store forskjeller I hva de ulike partene ønsker seg og drømmer om. Noen kriterier kan være likestilling, vennskap og respekt. Det er ikke alle drømmene og ønskene som er like realistiske. Det som er det viktigste er hvordan paret selv tenker om parforholdet. Snakk sammen om hvilke tanker dere har om parforholdet. Hva er det dere trenger for å være et godt par. Hva slags kjærlighetsdrøm har dere?

John Gottman har forsket på par som ble foreldre. Den største og beste gaven to foreldre kan gi sitt barn, er et kjærlig parforhold. Barn utvikler seg sunnere, både emosjonelt og intellektuelt, dersom foreldrene har et sterkt bånd. Det betyr ikke at disse foreldrene ikke opplever stress, søvnmangel og mindre romantikk og sex i rollen som foreldre. Det betyr at de klarer å navigere seg gjennom alle disse påkjenningene sammen.

De aller fleste par krangler, og da kanskje spesielt når de er trøtte og stresset. Det er som er viktig er hvordan de krangler. Konstruktivt i stedet for destruktiv. Respektfullt i stedet for respektløs. Hensynsfull i stedet for hensynsløs. Det betyr å lytte til partnerens synspunkter i stedet for å bare snakke sine egne argumenter. På denne måten kan de oppleve en dypere medfølelse med hverandre. Noe som igjen gjør det enklere å navigere mellom skjærene i kjærlighetssjøen.

Den seksuelle relasjonen endrer seg ofte etter at barnet blir født.  For noen kvinner kan sex lysten bli mindre, og de blir derfor mindre seksuelt tilgjengelig for sin mann. Det kan igjen føre til at mannen trekker seg tilbake fra kvinnen og barnet deres. Mange kvinner legger på seg, og kan føle seg uattraktive etter fødselen. Det skjer store forandringer i kvinnekroppen i løpet av en graviditet, fødsel og tiden etter barnet er kommet. I følge Gottman ønsker menn ha sex oftere enn kvinner. Det betyr at det ofte er en skjevhet i den seksuelle relasjonen i parforholdet etter at det kommer et barn.

Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan småbarns livet vil bli før man opplever det. Nybakte foreldre føler de suser gjennom en storm, og leter etter fortøyningspunktet, etter verdier og mål som kan forankre dem. Jeg er blitt til et vi.

Når et par får sitt første barn vil det være påkjenninger som er helt naturlig å kjenne på. Kanskje er det en trygghet å vite at dette er normalt, og at dette er likt for alle.

 

 

Kjærlighetstips!

Godta at ting er annerledes nå som det er kommet en baby.

Snakk sammen om hvilke forandringer dere opplever som positive, og hvilke forandringer som har vært mindre gode. Her kan det godt være at dere har to veldig ulike oppfatninger, og det kan være veldig spennende å snakke sammen om.

Snakk sammen om hva hver av dere trenger for at det skal oppleves bedre. Still spørsmål som «hva kan jeg gjøre for det skal bli bedre for deg?» «Hvordan kan jeg hjelpe deg med å være forelder?» Det er veldigviktig å være ærlig om det du trenger fra partneren din.

Snakk sammen om hva som er positivt i parforholdet, og hva dere kan gjøre for å beholde det.

Hilsen Stine <3

 

Følg meg gjerne på:

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

 

Hvordan kan vi krangle mindre? – Sånn løser du konflikter på en god måte i parforholdet.

 

I alle parforhold vil det være uenigheter, diskusjoner og konflikter. Jeg har skrevet en artikkel i en lokal avis, Arendals Tidene, som handler om å løse konflikter på en god måte. Jeg legger den ut her, så kna du lese den 🙂

 

 

I et parforhold er det individer med personlige særtrekk, verdier og meninger. Det er derfor helt naturlig at det oppstår problemer og konflikter fra tid til annen. Noen av disse konfliktene er irriterende småting. For eksempel at skittene sokker blir liggende på gulvet ved siden av skittentøyskurven. Eller at oppvaskmaskinen ikke blir tømt.

Andre konflikter kan oppleves litt mer intense og kompliserte. For eksempel at den ene parten ønsker seg barn, men den andre ønsker ikke. Det kan være at den ene parten ønsker sex oftere enn den andre. Det kan være religiøse ulikheter, som kan oppleves utfordrende i barneoppdragelsen. Eller det kan være grunnleggende uenighet når det gjelder økonomi.

Ifølge John Gottman kan alle typer konflikter deles i to kategorier. De er enten vedvarende konflikter, eller de er løselige konflikter.

 

Vedvarende konflikter.

Det er mulig å ha et godt parforhold selv om vedvarende konflikter ikke blir løst. Da er det viktig å finne gode strategier som gjør at begge kan leve med disse ulikhetene. Dersom du har et kronisk vondt kne, vil du unngå situasjoner som forverrer smerten. Ifølge Gottman er humor veldig viktig her. Prøv å le av forskjellene, og på den måten unngå at dere låser dere fast i uenigheten.

Det er viktig å anerkjenne problemet, snakke sammen om det, og på den måten hindre at problemet blir overveldede. Ved å anerkjenne at det er et problem, vil det være mulig å unngå situasjoner som forsterker det.

Dersom dere unngår å snakke om disse vedvarende konfliktene, eller later som de ikke eksisterer vil følelsene til slutt begynne å dabbe av. Tilliten til partneren svekkes, forholdet svekkes og begge vil til slutt oppleve at den andre er en egoist. I noen parforhold kan det oppleves som at forholdet er fastlåst i konflikt. Det blir en runddans av kritikk, selvforsvar, forakt og murer av taushet. Gjennom denne negative dansen, vil det skapes en avstand mellom partene, for å kunne beskytte seg selv.

 

Løselige konflikter. 

Løselige konflikter er ofte situasjons bestemt. Selv om dette kan virke som små og ubetydelige konflikter, kan de oppleves som smertefulle dersom de ikke løses. Det vil også kunne skape spenninger i parforholdet. Ifølge Gottman er det enkle grep som skal til for å løse konflikter.

 

  1. Myk oppstart 

En myk oppstart betyr å ta opp ting som oppleves som problematisk, uten kritikk og forakt. Det er alltid to sannheter i en konflikt, både egen og partnerens. Derfor er det viktig å ta noe av ansvaret for konflikten. Si noe om hva du føler i denne konflikten, og beskriv gjerne situasjonen. Fortell hva du trenger av partneren din, vær bevisst på at du snakker om de positive behovene sånn at det ikke blir kritikk.

 

  1. Reparasjonsforsøk

Det er viktig å bremse en krangel før den sporer av i beskyldninger og selvforsvar. Det kan være lurt å øve på å lytte, etter partnerens forsøk på å reparere. Det kan også være lurt å øve seg på å være tydelig i forsøkene på å bremse krangelen. Eksempler på reparasjonsforsøk kan være: «dette kjennes ut som et angrep, kan du omformulere det du sier», «jeg blir lei meg», «dette blir for mye for meg». Ved å bremse i en krangel vil den andre parten være mer mottakelig for kompromiss.

 

  1. Ro deg selv og partneren ned

I en krangel vil kroppen være i opprør, hjertet vil slå fortere, holder pusten og svette er tegn som forteller deg at du er opprørt. I denne tilstanden vil det være veldig vanskelig å oppfatte et reparasjonsforsøk. Dersom du eller partneren trenger en pause for å roe ned, kan det være et alternativ å ta en pause. Den som ber om pause har et ansvar for å si noe om hvor lenge denne pausen skal vare, og har et ansvar for å starte dialogen igjen. Det er også viktig at denne pausen ikke varer for lenge. Det går an å si til partneren: Jeg trenger 10 minutter for å roe meg ned. Det er viktig at pausen er lang nok til at du klarer å roe deg ned. Samtidig skal den ikke være lengre enn nødvendig.

 

  1. Inngå kompromisser

I et parforhold er det viktig å tenke at dere er to parter som skal ha det bra. Det betyr at begge må gi og ta, og at ingen kan få det helt som de vil i mange sammenhenger. Ved å snakke sammen kan dere komme frem til en felles enighet om løsning. Kanskje det til og med kommer frem noen gode løsninger som dere ikke hadde tenkt på før samtalen?

 

  1. Bli ferdig med konfliktene.

Bli ferdig med problemet. Dersom de løselige konfliktene ikke blir jobbet med og lagt bort, vil de kunne utvikle seg til vedvarende konflikter. Det er veldig viktig at begge partene føler seg ferdige med konflikten. Her er det viktig at den parten som trenger mest tid blir møtt. Dersom den ene parten ikke føler seg møtt, vil irritasjonen bli liggende å ulme. Den kan da blusse opp igjen neste gang det er en konflikt.

 

Kjærlighetstips:

-Øv dere på å ta opp vanskelige ting på en god og høflig måte.

-Snakk sammen om hvordan dere kan bremse en krangel.

-Snakk sammen om hvilke stressfaktorer dere har i hverdagen. Da kan dere hjelp hverandre i hverdagsstresset. Hvilke tre ting kan jeg gjøre for at partneren min skal få en bedre dag?

Finnes det en hemmelighet for lykkelige parforhold?

Det er ingen parforhold som bare som bare er en dans på roser hele tiden. Noen ganger tråkker vi på tornene også. De gangene vi tråkker på torner vil vi oppleve ubehag og smerte. I det som kan defineres som et godt og lykkelig parforhold, vil vi sammen komme oss ut av ubehaget.

Jeg skrev et innlegg Arendals Tidene, en lokal avis. Jeg legger det ut her, så kan du lese det hvis du vil 🙂

Alle parforhold har negative tanker og følelser for hverandre. De som har et godt parforhold tåler klager, kritikk og utbrudd av sinne. Det som er viktig, er at samspillet i parforholdet bidrar til at de positive tankene og følelsene vokser seg sterkere, enn de negative. Ved å fylle hverandres behov, heller enn motstand og uenighet. Jo mer kontakt vi har med våre egne følelser, jo lettere er det å forstå andres. De med mer emosjonell intelligens er flinkere til å respektere, forstå og godta hverandre, og forholdet.

Det er verdt å jobbe for å få et godt parforhold. Ifølge John Gottman lever, de som forblir gifte, lengre og det skal ha en positiv innvirkning på immunsystemet. Gottman mener det er syv prinsipper som er avgjørende for et lykkelig parforhold.

 

  1. Et utvidet kjærlighetskart.

Det er å ha et mentalt kjærlighetskart som inneholder relevant informasjon om partneren din. Dette kartet består av begivenheter i din partnerens historie, og deres felles historie. Livet er dynamisk, og vi mennesker forandrer oss. Det er derfor viktig at dette kartet oppdateres jevnlig. Ny informasjon i din partners liv og følelser, bør lagres i dette kjærlighetskartet. Kartet vil hjelpe deg å navigere i din partners indre verden. Det vil si at dere kjenner til hverandres håp, drømmer og bekymringer.

Et stort kjærlighetskart gir deg mye kunnskap om partneren din, som igjen vil styrke tillitten mellom dere.

 

  1. Ta vare på beundring og hengivenhet.

Sett pris på, og anerkjenn partneren din.

Ved å ha et positivt syn på partneren, og på samlivet vil det være en buffer i utfordrende tider. I en hektisk hverdag kan det være lett å ta hverandre for gitt. Det er mange par som glemmer at anerkjennelse og respekt er viktig. Noen ganger glemmer vi vanlig høflighet, og ordet takk. I stedet for å være bitter over det som er negativt, kan du velge å være takknemlig for det som er positivt. Ved å aktivt tenke positivt om partneren din, vil det bli mindre plass negative tanker og holdninger.

Finn tre ting hver dag, som du syns er positivt med partneren din. Selv på dager, og perioder, i parforholdet som er utfordrende er det viktig å fremheve det positive. Det kan være utfordrende, men det er viktig. Over tid vil du oppleve at dere ser hverandre med nye og positive øyne. Dette positive tenkesettet vil etter hvert bli en del av dere, og hverdagen deres.

 

  1. Snu dere mot hverandre.

Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen, der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Det kan være et stryk over ryggen når du går forbi, et klaps på rumpen, en klem eller et kyss i forbifarten. Det er små ikke-seksuelle tilnærminger, som er kjempeviktige for å føle oss attraktive. Det er like viktig for menn og kvinner. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen. Dersom kjærlighetskrukken er full er det lettere å være rause, omsorgsfulle og kjærlige med, og mot hverandre. Noe som igjen er viktig i samlivets opp og nedturer. 

Data, telefoner og sosiale medier gjør at vi ofte overser de små øyeblikkene i hverdagen. Det kan derfor være lurt å sette av tid til å snakke med hverandre om små og store ting som har skjedd i løpet av dagen. Da er det viktig å være interessert i det partneren forteller, og være mentalt til stede.

 

  1. La partneren påvirke deg.

Ta hensyn til partnerens meninger og følelser, og la det påvirke avgjørelsene du tar. Når du tar hensyn til partneren din i ulike avgjørelser, vil det styrke vennskapet mellom dere. Ved å ta hensyn til partnerens følelser og mening om et tema, viser du partneren din respekt. Det handler ikke om at den ene må gi seg, men at begge parter føler at de blir hørt.

 

  1. Løs problemer som lar seg løse. 

I alle parforhold vil det oppstå situasjoner der partene er uenige. For å løse de problemene som oppstår, på best mulig måte, er det viktig å snakke sammen på en høflig måte. Når du du skal ta opp ting som oppleves problematisk og vanskelig, start samtalen forsiktig og rolig. Lær deg å motta og tilby reparasjonsforsøk i samtalen. Ro deg ned, og hjelp til å roe ned partneren. Inngå kompromisser, finn løsninger sammen, som begge kan leve med. Bli ferdige med konfliktene slik at de ikke blir liggende å ulme. Dette handler egentlig vanlig høflighet. Det er noe vi fort kan glemme når det gjelder partneren vår.

 

  1. Kom ut av fastlåste konflikter.

Ved å være bevisst på øyeblikk der dere går glipp av partnerens behov, vil dere kunne unngå å havne i en fastlåst konflikt. Snakk ærlig med partneren din. Det er viktig å anerkjenne et problem, og å snakke om det uten å såre hverandre. Lytt til det partneren forteller, still åpne spørsmål og være undrende til det partneren forteller. Det er viktig å finne gode strategier som gjør at begge kan leve med disse ulikhetene.

 

  1. Skap felles mening. 

Et parforhold handler om mer enn å elske, dele på plikter og oppdra barn. Det handler om å skape et indre liv sammen. Om å lage sin egen familie kultur, der det er aksept for den andres roller og mål. Respekter hverandres drømmer, selv om dere ikke deler dem. I et parforhold som har en felles mening, vil konfliktene bli mindre intense, og vedvarende problemer blir ofte ikke like fastlåste.

 

 

Kjærlighetstips:

Sett dere ned å snakk sammen. Dere kan utvide kjærlighetskartet deres med spørsmål som:

Hva hobbyene mine?

Hva er min største frykt?

Hva gir meg mestringsfølelse?

Hva slags gaver blir jeg mest glad for?

Hva er favoritt filmen til partneren min?

Hvilke belastninger har partneren min akkurat nå?

Hva er de fire mest betydningsfulle tingene som har skjedd i partnerens liv?

Hva ville partneren min brukt pengene til dersom han/hun vant storgevinst i lotto?

Ha respekt for hverandre!

Anerkjenn hverandre!

Vær høflige mot hverandre!

Fyll kjærlighetskrukken!

 

Hilsen Stine <3

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

I dag er dagen vi skal hylle alle mødrene. I dag er det MORSDAG!

Gratulerer med dagen alle mammaer.

Ifølge store norske leksikon ble morsdagen feiret i Norge første gang 9. februar 1919. Etter det ble det gjennomslag for at morsdagen skulle bli etablert som en årlig begivenhet her i Norge. Morsdagen feies den andre søndagen i februar. Det er i dagen i dag. Morsdagen har, for mange, blitt en familiedag, der mor får litt ekstra oppmerksomhet. 

Det finnes mange forskjellige mammaer, og dette er en hyllest til dere alle ❤️

 

Deg som er mamma.

  • Deg som elsker barna over alt på jord.
  • Deg som gråter av glede og fortvilelse.
  • Deg som har mange barn.
  • Deg som har et barn.
  • Deg som har små barn.
  • Deg som har voksne barn.

En hyllest til deg som er mamma❤️

 

Deg som er alenemor.

  • Deg som står opp med barn alene.
  • Deg som lager middag til barn alene.
  • Deg som leverer og henter barn i barnehage eller skole alene.
  • Deg som legger barn alene.
  • Deg som både er mamma og pappa.
  • Deg som gråter når du leverer barn for den neste uken. 
  • Deg som gleder deg til en uke alene når du leverer barn for den neste uken. 

En hyllest til deg som er alenemamma ❤️

 

Deg som er stemor/ bonusmor

  • Deg som ikke alltid er enig i avgjørelser som blir tatt, men ikke føler du kan si noe.
  • Deg som elsker bonusbarna, som de skulle vært dine egne.
  • Deg som elsker dine egne barn, litt mer enn dine bonusbarn.

En hyllest til deg som er stemor/bonusmor❤️

 

Deg som er fostermor

  • Deg som elsker barnet som ditt eget.
  • Deg som ser sorgen og savnet.
  • Deg som ser glede og kjærlighet.
  • Deg som er der for barnet som virkelig trenger deg.

En hyllest til deg som er fostermor❤️

 

Deg som er ekstramor/ reservemor

  • Deg som erstatter en mor som er fraværende, 
  • Deg som dekker på til et ekstra barn til middag hver dag.
  • Deg som alltid har rom for en ekstra.

En hyllest til deg som er ekstramor/reservemor❤️

 

Deg som skulle ønske du var en mamma.

Det finnes også kvinner som ønsker seg barn, men som ikke kan få. For dem oppleves kanskje dagen i dag ekstra sår! SoMe fylles opp med bilder av blomster, gaver, kaker og barn.

En klem til deg som skulle ønske du var mamma❤️

 

Deg som er voksen uten en mamma.

Det er ikke alle som har en mamma å gi ekstra oppmerksomhet til i dag. Det kan være flere grunner til det.

  • Deg som har en mamma som ikke lever lengre.
  • Deg som har en mamma som du ikke ønsker å kontakt med lengre.
  • Deg som har en mamma som ikke ønsker å ha kontakt med deg.
  • Deg som har en vanskelig relasjon til mammaen din.

En klem til deg som voksnen uten en mamma❤️

 

Deg som er barn uten en mamma.

Det kan også være en tung dag for små barn. Noen barn har en mamma de ikke kan bo hos.

  • Deg som har en mamma som ruser seg for mye til at dere kan bo sammen.
  • Deg som har en mamma som er fysisk syk, og ikke kan være sammen med deg i dag.
  • Deg som har en mamma som er psykisk syk, og ikke kan være sammen med deg i dag.
  • Deg som har en mamma i himmelen.

En klem til deg som er barn uten en mamma❤️

 

Selv er jeg er veldig heldig! Jeg har en mamma som jeg kjøper blomster til. Så får jeg kake og blomster av min mann og mine to fine gutter. Jeg vet jeg er heldig. Det er ikke alle som er det! Dagen i dag kan være sår for mange. 

 

Hilsen Stine <3

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Avklare forventninger i parforholdet.

Hva er grunnen til at det er så viktig å avklare forventninger?

 

Jeg skriver mye om å avklare forventninger. Det kan være lurt når dere skal på tur, det kan være lurt i forbindelse med julen, sommerferien og andre ferier dere skal være mye sammen. Nå vil jeg skrive litt om å avklare forventninger i parforholdet, i hverdagen. Det er flest hverdager, og derfor er det viktig at de blir så bra som mulig.

Forventninger er drømmene og tankene vi har, om hvordan noe bør være. Det betyr at i et parforhold vil det være ulike forventninger til mange forskjellige temaer. Siden vi alle er forskjellige vil det være ulike forventninger. Det er derfor viktig å fortelle partneren din hvilke tanker du har, og spør hva partneren tenker.

 

Forebygger konflikter.

Når dere har snakket om ulike forventninger vil det kunne forebygge konflikter. Dere vil kunne unngå skuffelse, og antagelser. «Jeg trodde du skulle rydde kjøkkenet i dag», «Jeg trodde du skulle stå opp med barna i dag», «Jeg trodde vi skulle ha sex i kveld» eller motsatt. «Jeg visste ikke at du syns det var problematisk å lage middag hver dag», «Jeg trodde du likte å lage middag» eller helt andre ting. Gjennom å snakke om forventingene vil dere hele tiden vite hva den andre tenker og føler, og på den måten forebygge konflikter.

 

Skaper trygghet.

I tillegg til at det å avklare forventninger vil forebygge konflikter, vil det også skape større trygghet i parforholdet. Det vil gi mulighet til å justere de drømmene og tankene vi har, om hva et parforhold er, for akkurat dere to. Ved å forstå hvordan tankene og drømmene til partneren er, vil det kunne skape mer raushet og forståelse.

 

Skaper selvrefleksjon.

Gjennom å snakke om forventningene vil begge partene få en mulighet til selvrefleksjon. Gjennom dialog med partneren din vil du kanskje oppdage hvilke forventninger du har, og hvorfor du har dem. Ved å snakke om tanker, følelser og meninger, vil du også kanskje endre dine forventninger, og få en større forståelse for partneren sine. På denne måten er det mulig å komme frem til en felles forståelse.

 

Forplikter.

Dere vil begge forplikte dere til å gjøre det dere har snakket om. Dersom dere snakker om forventningene i forhold til husarbeid, og dere blir enige om at dere lager middag annen hver dag. Så er dere begge forpliktet til å faktisk gjøre det. Gjennom at dere begge opplever en gjensidig forpliktelse vil det skape trygghet, og forebygge konflikter.

 

Jeg har skrevet noen spørsmål som dere kan stille hverandre.

Kanskje vil du blir overrasket? Kanskje tror du at du vet svarene? Kanskje lærer du noe nytt om partneren din? Jeg har tidligere skrevet noen gode råd for at samtalen skal bli best mulig. Du kan lese dem HER.

 

  • Hvilke forventninger har du til meg i hverdagen?
  • Hvilke forventninger har du til meg av husarbeid?
  • Hvilke forventninger har du til meg når det gjelder økonomi?
  • Hvilke forventninger har du til meg når det gjelder sex?
  • Hvilke forventninger har du til meg når du er sliten?
  • Hvilke forventninger har du til meg når det gjelder egentid?
  • Hva gjør jeg bra?
  • Hva kan jeg bli bedre på? 

 

Dersom dere har barn har jeg skrevet noen spørsmål som kan være lurt å snakke om. Også her vil jo behov og forventninger endre seg etter hvert som barnet blir eldre.

 

  • Hvilke forventninger har du til meg som forelder?
  • Hvilke forventninger har du til meg når vi har alenetid uten barn?
  • Hva gjør jeg bra?
  • Hva kan jeg bli bedre på? 

 

 

Det kan være lurt å snakke om disse tingene jevnlig. Vi mennesker, og livet er dynamisk. De behovene du hadde før kan ha endret seg.

 

Dere kan lage en koselig date, med god mat, og sette dere ned sammen med spørsmålene over. Hva med å lage en avtale allerede i dag?

 

Hilsen Stine <3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Løft meg mest når jeg fortjener det minst.

Vi mennesker liker å føle oss forstått, også når vi ikke har det bra. Det er jo ofte da vi trenger det mest!

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er god til å tegne. Men, så er det heller ikke tegningen som er det viktige her 🙂 Jeg håper at tegningene kan gi en større forståelse av det jeg prøver å formidle. 

 

Denne første tegningen beskriver to mennesker som er på samme nivå. Begge partene er i den samme sinnsstemningen. Dette er en god plass å befinne seg i, og livet oppleves godt. Begge parter er likeverdige, og begge ser den andre. I en samtale vil det være plass til begge, og de vil føle seg sett og forstått. Dette er en fin tid for en god dialog. 

 

Denne tegningen viser at den ene parten er høyere enn den andre. Den viser også piler som peker nedover. Vi mennesker liker å føle oss forstått, også når vi ikke har det bra. Vi vil derfor prøve å trekke partneren ned mot oss, og vår egen sinnsstemning. 

Det kan for eksempel være at du kommer hjem fra jobb, er sliten og egentlig ganske sur. Du er kanskje trøtt. Kanskje har du egentlig et behov for en klem, eller et behov for å bare kunne sette deg ned med en kopp te, uten forstyrrelse. Når du befinner deg i denne sinnsstemningen, vil du ubevisst prøve å dra partneren din ned til det nivået du er på. Ikke for å være slem, men fordi du ønsker at partneren din skal være på samme nivå som deg. Dersom du klarer å dra partneren din ned til det nivået du befinner deg, vil det sannsynligvis, komme sure eller frekke kommentarer. Det er her, en større sannsynlighet for at dere begynner å krangle. 

 

 

Denne tegningen viser også at den ene parten er høyere enn den andre. Den viser derimot piler som peker oppover. Den parten som er øverst, kan prøve å løfte deg opp. På den måten vil dere havne oppe, sammen. Kanskje er det mulig å si, for eksempel: “Jeg opplever at du ikke har det så bra akkurat nå, er det noe jeg kan gjøre for at du skal få det bedre?” 

Når partneren kommer hjem, og er på litt dårlig humør. Prøv å tenk at du kan hjelpe med å løfte han eller henne opp til deg. Hjelpe til, slik at dagen blir bedre for den andre. Er ikke det en fin tanke? Det er på slike dager at partneren trenger at du løfter mest. Løft meg mest når jeg fortjener det minst <3

Ansvaret vil ligge hos den som har det bra. I et parforhold vil vi bytte på å ha gode, og mindre gode dager, og den måten vil det jevne seg ut. Vi vil hjelpe hverandre ved behov. 

 

 

Det samme gjelder i relasjonen til barn. Se for deg at du henter barnet ditt i barnehagen eller på skolen. Barnet er kjempesliten etter en dag med mye lek, og ansvar og aktivitet. Barnet vil prøve å få deg ned på samme nivå. Det vil fortelle deg hvordan det har det ved å prøve å få deg til å føle de samme følelsene som barnet har. I en voksen – barn relasjon er det alltid den voksne som har ansvaret for å løfte barnet opp.

Kanskje kan det være litt lettere hvis du tenker at det er nettopp det du gjør. Du løfter partneren og barnet opp til deg.

 

Hilsen Stine <3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

Følelser og behov. Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig.

Det kan av og til være utfordrende og vanskelig å kjenne på følelser. Det kan av og til være enda vanskeligere å snakke om følelsene vi kjenner på til partneren vår. Eller møte barna våre i følelsene de kjenner på.

Følelsene våre er et grunnleggende signalsystem, som lynraskt kan informere oss om hva som skjer og hvordan vi skal håndtere situasjonen vi befinner oss i. Disse signalene forteller oss når vi er lei oss, glade, trygge, tilfredse eller en følelse av å ikke strekke til. Følelsene gir oss informasjon om menneskene rundt oss, om de trives i vårt selskap, eller om vi har behandlet dem dårlig.

Den viktigste funksjonen følelsene våre har, er å fortelle hva vi har behov for. Det betyr at følelsene våre forteller oss hvordan vi har det nå, og samtidig sier noe om behovene vi har for å trives og utvikle oss. Det er viktig å akseptere følelsene våre, lytte til den og prøve å forstå dem. Det er viktig å kjenne våre egne følelser, men også følelsene til partner og barn.

Jeg kan skrive om følelser, men det er du som må oppleve dem.

 

Kjærlighet.

Kjærlighet er en følelse som kan beskrives med hengivenhet, nærhet og ømhet. Ofte har vi en opplevelse av tilhørighet og tilknytning når vi føler kjærlighet. Det gjør at vi kan kjenne empati og medfølelse med andre mennesker. Det gjør at vi bryr oss. Kjærlighet kan være rettet mot mennesker, som partner, barn, foreldre, besteforeldre og andre mennesker vi har en relasjon til. Den kjærligheten vi kjenner på, til de ulike menneskene, vil være forskjellig. Kjærlighet kan ofte oppleves som en litt svulstig følelse, gjerne med en varm fornemmelse som brer seg utover brystet. Denne følelsen fyller kroppen og sinnet vårt. Noen vil mene at kjærlighet er irrasjonell og vanskelig å definere.

 

Glede.

Glede oppleves som en positiv følelse, som vi gjerne vil dele med andre. Glede kan oppleves som en følelse av at det bobler på innsiden, økt energi og varme. Når vi kjenner på glede, kan psykisk og fysisk stress virke fraværende. Tankene og fokuset vi har kan oppleves mer positivt. Glede vil motivere til å gjøre mer av det som gir oss denne følelsen. Denne følelsen kan styrke bånd og relasjoner mellom mennesker. Hvordan vi opplever glede er veldig individuelt.

 

Interesse.

Denne følelsen gjør oss nysgjerrige og engasjerte. Allerede som barn er denne følelsen av stor betydning for å lære oss å utforske verden rundt oss. Denne følelsen hjelper oss til å være oppmerksomme på en hendelse, et objekt eller en prosess. Interesse vil altså hjelpe oss når vi skal samle tankene våre rundt en bestemt oppgave. Interesse gjør at vi ønsker å lære, og gir økt kunnskap. Dette er viktig for å kunne utvikle og tilpasse oss. Det kan være skadelig dersom vi blir møtt med avvisning eller manglende bekreftelse. 

 

Redsel.

Denne følelsen kan komme når du er i en situasjon som du opplever som farlig for deg selv eller andre. Dette er en sterk følelse. Denne følelsen kan oppleves som rask pust, hjertebank, tørrhet i munnen og kalde føtter og hender. Det kan oppleves som alt mellom mild uro til lammende frykt.

Behovet vi har er kan være beskyttelse, sikkerhet og trygghet.

 

Sinne.

Denne følelsen kan komme når du opplever at noe truende mot det som er viktig. Det kan være noen som tråkker over grensene dine, det kan være noe som hindrer deg i å oppnå noe eller det kan være i situasjoner der verdier og behov står på spill. Sinne vil gi deg styrke og kraft til å kunne stå opp og beskytte deg selv eller andre.

Behovet vi har er å kunne beskytte oss, og sette grenser.

 

Trist.

Denne følelsen kan komme når du opplever tap av relasjoner, for eksempel ved samlivsbrudd, dødsfall av kjente og kjære eller dyr vi er glade i. Følelsen kan også komme når du mister betydningsfulle verdier, håp drømmer eller muligheter. Tristhetsfølelsen kan oppleves som klump i halsen, tomrom i magen og kanskje et behov for å gråte. Følelsen kan oppleves alt fra melankoli til fortvilelse. Jeg har tidligere skrevet om sorgen vi kjenner på når vi mister våre kjære HER.

Behovet vi ofte har når vi er triste er støtte og trøst.

 

Skyld.

Skyld er en ubehagelig følelse, som vi helst ønsker å unngå. Når vi har skuffet eller såret noen, gjort et overtramp eller brutt en regel vil vi kjenne på skyldfølelse. Jeg tror de fleste foreldre har kjent på denne følelsen i forbindelse med barneoppdragelse. De fleste har nok også kjent denne følelsen i parforhold også. Skyld kan også oppleves over egne følelser. For eksempel er det mange som kjenner på skyld etter å ha vært sint. 

Vi får dårlig samvittighet, og vi har et behov for å ta ansvaret for situasjonen, og reparere. 

 

Sjalusi.

Sjalusi oppfattes ofte som en negativ følelse, noe som igjen kan føre til at sjalusi oppleves vanskelig å håndtere. Sjalusi er ikke nødvendigvis negativt, det tyder jo på trygg tilknytning. Kanskje det er lette å møte sjalusi dersom vi tenker at det er et uttrykk for kjærligheten vi føler for hverandre.

Vi har et behov for bekreftelse på at den vi er glad i føler det samme for oss. Det kan være søsken som kjenner på sjalusi. Jeg har tidligere skrevet om søskensjalusi, som du kan lese HER. Eller det kan være at du kjenner på en utrygghet i parforholdet, og har et behov for at partneren bekrefter at du er elsket.

 

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig. For eksempel når partneren sier noe som egentlig sårer deg, men du reagerer med sinne. Noen ganger kan det være vanskelig å være helt sikker på hva slags følelse der er vi kjenner. For eksempel i en diskusjon kan det være flere følelser som kommer. Noen ganger kan det være vanskelig å fortelle om følelsene vi kjenner på. For eksempel kan det være utfordrende å fortelle partneren sin at du kjenner på sjalusi. Noen ganger kan det være vanskelig å møte andre i deres følelser. For eksempel være rolig og tålmodig når barnet legger seg ned i gangen, og verden går i grus fordi de blå vottene er våte. 

 

Noen ganger kan følelser være ganske vanskelig.

 

 

Hilsen Stine <3 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

 

Tanker om barnet.

Vi voksne tenker fort konsekvenser og grensesetting når det gjelder barn. Det er ofte det vi snakker om når det gjelder barneoppdragelse. Hvorfor er det sånn egentlig?

Jeg og storebror satt å så på en film om en diger gorilla som vokser opp i en familie, og blir venn med sønnen i denne familien. Der sier de: «Ape ser, ape gjør». Dette er ganske beskrivende for barn også. Barn ser, barn gjør. Barn ser og imiterer oss voksne. Så kanskje vi må begynne med å oppdra oss selv?

Når det oppstår en situasjon, så ønsker vi voksne å få kontroll på denne situasjonen. For eksempel når vi skal spise middag hos besteforeldre, og hele storfamilien er samlet. Det er et barn der som ikke vil sitte ved bordet, og vil hvert fall ikke spise. Det vil påvirke alle som sitter rundt bordet, og som er klare til å begynne på middagen. Kanskje er det flere barn der, som da blir påvirket av både barnet som ikke vil sette seg til bordet, men også stemningen som begynner å bygge seg opp. Kjenner du deg igjen?

Vi kjenner på stresset, og kanskje vi får noen blikk fra andre voksne. Det er ofte i sånne situasjoner at vi voksne tyr til kjefting, trusler og beordring.

Blir det for mye kjeft og straff, vil vi oppnå at barnet skammer seg. Barnet vil kjenne på skam både for at det ikke mester situasjonen, og for å få kjeft. Hvordan ville vi opplevd å få kjeft, når vi gjorde en feil på jobb? Eller av partneren når vi misforstår noe i en dialog? Av og til så kan vi snakke til barn på en måte som vi ikke ville gjort til voksne. Det gjelder partner også, noen ganger.

Barn gjør så godt de kan, og det er i slike situasjoner at vi voksne må beholde hodet kaldt. Ifølge Hedvig Montgomery ønsker barn å samarbeide, de ønsker en god stemning og de ønsker at alle rundt skal være fornøyde. Barn gjør så godt de kan for å få dette til. Barn er små mennesker, som ikke har den livserfaringen som vi voksne har. Det betyr at vi må legge fra oss tanken om det handler om oss. For det gjør ikke det. Barn vet, ofte, hvordan vi voksne ønsker at de skal oppføre seg. Det handler om at de ikke klarer å få det til. Det handler om at barnet har det vanskelig, og trenger hjelp. 

 

Den voksne kan tvinge gjennom viljen sin. Dette er ganske vanlig, men det bør bare brukes ved akutte farer og kriser. Som når vi må beskytte barnet fra ulike situasjoner. Barn mangler konsekvensvurdering, de er derfor helt avhengige av å ha trygge voksne som sier nei i de situasjonene som kan være farlige for dem. Det å sette grenser betyr ikke å være streng, det betyr å lære barnet positive alternativer til dårlig oppførsel. Dette er viktig og nødvendig for barn. Jeg har tidligere skrevet om konsekvenser og grenser for barn HER.

 

Hva hvis den voksne heller prøver å finne ut hva som oppleves problematisk for barnet? Være nysgjerrig på hva som skjer gjennom dialog med barnet. På denne måten vil det være samarbeid, respekt og likeverd mellom den voksne og barnet. Gjennom dialog er det mulig å lage avtaler, og løsninger. Jeg har tidligere skrevet om hvordan møte barns følelser på en god måte HER.

 

Hva er det viktigste for barnet akkurat nå? 

 

         «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer

         Kjærlighet, så kommer manerne av seg selv».

-Astrid Lindgren-

Hilsen Stine<3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

Parforhold og økonomi – En utfordring for veldig mange!

Økonomi er ofte fundamentet for en opplevelse av trygghet. Når denne bærebjelken ikke er lik i parforholdet, vil det gjøre noe med følelsen av trygghet i parforholdet. Det er ingen tvil om at økonomi påvirker dynamikken parforholdet, og kan være en kilde til konflikt.

Nå er januar her, og hverdagen er tilbake etter juleferien. Januar er en utfordrende måned for mange par. Ifølge Frode Thuen er det stor pågang hos samlivsterapeuten etter jul. Det er nok flere grunner til det. Eksempler kan være forventinger som ikke blir innfridd, og denne følelsen ble forsterket i juletiden. Det kan være at opplevelsen av ulikheter mellom partene ble forsterket i ferietiden, når hele familien var mye hjemme. Eller det kan være uenighet rundt økonomi. Økonomi er et tema som ofte går igjen, og som mange par syns er vanskelig og utfordrende.

Det kan være uenighet knyttet til hvor mye penger som skal brukes til ferier, sparing, vedlikehold, oppussing og vanlig forbruk. Det kan være ulikt syn på hva som er sløsing av penger. Det kan være uenighet når det gjelder tiden vi ønsker å bruke på jobb for å tjene pengene. For eksempel at den ene parten ønsker å jobbe mye for å tjene mye. Den andre parten vil jobbe og tjene mindre, og heller bruke tiden sin på parforholdet eller familien.

Det kan være par der inntekten er veldig forskjellig, at den ene parten tjener mer enn den andre. Det kan være dere har brukt mer penger enn dere kanskje burde i julen, og at det merkes økonomisk nå i januar. Eller, det kan være at den ene i parforholdet mener at den andre har brukt for mye penger i julen. Krangler om penger kan begynne før jul ved at det er opplevelse av urettferdighet. For eksempel dersom tanken er at dere kjøper julegaver til egen familie.  Den ene har større familie, og dermed flere å kjøpe julegaver til. Den andre kan da klage på overforbruk. Dette er en krangel som ofte vil følge etter inn i det nye året.

I 2020 var det mange som mistet jobbene sine gjennom permitteringer og oppsigelser. Dette kan oppleves ekstra utfordrende og belastende nå etter julen. Det kan være at de ekstra utgiftene knyttet til jul kommer som videre belastning inn i det nye året. Det kan også påvirke parforholdet dersom den parten som tjente mest nå tjener minst.

 

Det er mange ting å være uenig om når det kommer det penger.

 

Det dere kan gjøre selv. 

 

Snakke sammen.

Økonomi kan være med på å skape negative følelser og tanker hos begge parter. Det kan påvirke selvfølelsen, og skape irritasjon og tristhet. Det er veldig viktig å snakke om disse følelsene. Dette kan oppleves både vanskelig å fortelle, og høre, men det er viktig. Ikke hold tilbake fordi du er redd for reaksjonen til partneren din. Økonomi er et viktig tema å snakke om. Hva med å lage en økonomi date? På den måten kan dere kanskje snu et ubehagelig tema til noe positivt. Dersom dere lager en fin stund, så kan det gjøre det litt lettere å snakke om vanskelige ting.

 

Er det vår økonomi? Eller er det dine og mine penger? Skal begge bidra like mye, uansett inntekt? Eller skal det være felles kontoer til forskjellige utgifter?

 

Dette er viktige spørsmål som må snakkes om. Dersom dere ikke har snakket om den økonomiske fordelingen dere har nå, kan det jo være at dere begge ønsker en forandring. For veldig mange oppleves det utfordrende og vanskelig å snakke om penger. Det fører til at mange ikke er helt ærlige med partneren sin om hvordan de bruker penger. 

 

Vær ærlig om penger. 

Hvis dere krangler mye om penger, så kan det føles lettere å lyve, eller unnlate å fortelle partneren din om penger. Hvis du derimot velger å være ærlig så vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold. Det er viktig å snakke med partneren din når noe plager deg. Både om det er irritasjon over partnerens prioriteringer og forbruk, eller om det er din egen skyldfølelse når du har brukt mye penger. Begge deler er like viktige å være ærlige om.

 

Lag en plan sammen.

Det kan være lurt å sett opp et budsjett sammen. Lag et budsjett og en fordeling som passer for dere, og som dere begge kan leve med. Det er også er viktig er at dere begge holder dere til avtalen dere har laget. Hvis det dukker opp ting, så må dere snakke sammen før dere bruker penger utenom budsjettet. 

 

Er du nyforelsket når du leser dette. Det er kjempelurt å ta denne økonomi praten tidlig, så tidlig som mulig.

 

Lykke til ❤️

 

Hilsen Stine <3

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/

 

 

Godt nyttår alle sammen!

Takk for 2020 ❤️

Året 2020 er året ingen av oss, noen gang vil glemme. Året vi vil huske med restriksjoner, håndvask og antiback. Året da det var stengte barnehager og skoler, permitteringer og oppsigelser. 

Det er kanskje mange som har kjent på følelser de ikke har kjent like mye før. 

Det har nok vært mange som har bekymret seg for egen helse, men også helsen til kjente og kjære. Både den fysiske, men også den psykiske helsen. Mange har kanskje kjent på frykt for dette lille, men skumle viruset som har preget oss i 2020. Noen har kjent på bekymringer knyttet til økonomi etter permitteringer og oppsigelser. Noen har kjent på savn etter kjente og kjære som de ikke har sett på lenge. Det kan være familie eller venner som bor i andre land, eller det kan være mennesker i risikogrupper som isoleres i frykt for smitte. Noen har kjent på tristhet over å ikke kunne klemme. Noen har kjent på lengsel etter å kunne reise. 

 

Det har vært et spesielt år!

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan mitt år har vært, og dele litt bilder.

 

 

Dette året begynte jeg å jobbe etter svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon. Jeg begynte 1.mars, rett før Norge stengte. For min del var det fint å komme tilbake til arbeidsplassen og kollegaene, men samtidig trist å ikke skulle være sammen med lillebror hele tiden. Jeg tror nok at mange foreldre kan kjenne seg igjen i dette. Kanskje spesielt mødre?

 

 

 

 

 

 

Storebror fylte 4 år i mai.

 

Storebror lagde og pyntet kake

 Lillebror ble 1 år i juli. Storebror lagde og pyntet kake alene (nesten).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I sommerferien var vi på telttur på Tromlingene. Veldig fin plass 🙂 

 

Vi var også en uke hos familie i Nord-Norge. Vi fikk også vært en dag i vakre Tromsø! Det var en veldig fin dag der storebror fikk alenetid med både mamma og pappa. 

Jeg er takknemlig for alle fine stunder, og alle fine menneskene jeg har hatt i 2020. 

 

Godt nyttår til dere alle ❤️

 

Hilsen Stine <3

Facebook: https://www.facebook.com/hagenfamilieterapi/

Instagram: https://www.instagram.com/hagen_familieterapi/